Faktaboks

Gudrun Ruud
Født
14. april 1882
Død
31. desember 1958
Aslaug Sverdrup Sømme til venstre og Gudrun Ruud i laboratoriet ca 1916.
/Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Gudrun Marie Ruud var zoolog. Forskningen hennes var innen eksperimentell embryologi, og hun arbeidet for å forstå hvordan forskjellige celler i embryo utvikler seg. Hun arbeidet ved Zoologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo, og var Kristine Bonnevies støtte og viktigste rådgiver gjennom mange år.

I årene 1916 til 1920 arbeidet hun flere ganger hos professor Hans Spemann ved Kaiser Wilhelm-Institut für Biologie i Berlin-Dahlem. I 1922 publiserte Ruud og Spemann en artikkel som regnes som en klassiker innen faget. De spaltet embryo på gastrulasjonsstadiet, hos vannsalamanderen Triton taeniatus, og observerte hvordan de forskjellige delene allerede var forutbestemt til videre utvikling til nye organer.

Biografi

Gudrun Ruud, 1918
Gudrun Ruud på ekskursjon til den biologiske feltstasjonen i Drøbak i 1918.
Av /Museum for universitets- og vitenskapshistorie.
Gudrun Ruud, 1947
Gudrun Ruud og Johan T. Ruud under hovedfagskurs i marinbiologi i Drøbak juli 1947.
Av /Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

I studietiden var Ruud midlertidig assistent ved Zoologisk laboratorium. Med sin store interesse for laboratoriet, arbeidet hun for den lave lønnen, som for tiden kunne tilbys, som det ble skrevet i Universitetet i Oslos årsberetninger. I 1916 ble hun amanuensis ved Zoologisk laboratorium.

I årene 1925–1926 arbeidet Ruud hos professor Ross G. Harrison ved Yale University i USA. Forsøkene ble utført på en nordamerikansk salamander, en axolotl. Ruud fortsatte eksperimenter med axolotler etter hjemkomsten til Oslo. Hun fant at det kunne vokse ut et lem et sted på kroppen, hvor de normalt ikke skal være. Axolotlen forekommer både som en hvit og en mørk variant. En sort axolotl kunne få en hvit arm stikkende opp fra ryggen.

Undervisning var viktig. Til første avdeling i zoologi holdt Bonnevie forelesninger over sammenlignende anatomi, embryologi, arvelære og cytologi. Ruud var ansvarlig for laboratoriekurset, som hadde ett års varighet, samt forelesninger i histologi, og hun veiledet hovedfagsstudenter i mikroskopisk teknikk og histologi.

Hver sommer var det stor aktivitet ved Universitetets biologiske stasjon i Drøbak. Ruud var med på å legge grunnlaget for de kjente kursene om dyrelivet i fjorden. Sammen med Bonnevie utga hun et ekskursjonshefte om «Dyreliv i sjøens strandbelte».

Ved sitt 25 års studentjubileum, skrev Gudrun Ruud: «Verden ville være bedre om menneskene kunne venne seg av med å betrakte seg selv som dens midtpunkt, men heller erkjenne seg som det forstyrrende moment i en ellers harmonisk natur.»

Ruud gikk av for aldersgrensen i 1947 etter 31 år som amanuensis. Med stillingen var det mye pliktarbeid, og ingen søkte den etter henne. Hun måtte fortsette ett år til, før stillingen ble besatt.

Viktigste skrifter

  • Ruud, G. 1931. Die Determination der dv-Achse und die Ursache zur «Resorption» transplantierter Vorderextremitätenanlagen bei Axolotlembryonen. Arch. Enwiklungsmech. 124, 522-570.
  • Ruud, G. und Spemann, H. 1922. Die Entwicklung isolierter dorsaler und lateraler Gastrula-hälften von Triton taeniatus und alpestris, ihre Regulation and Postgeneration. Arch. Entwicklungsmech. 52, 95-166.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sømme, L. 2010. Gudrun Ruud og det zoologiske laboratorium. Biolog 28 (2), 33 – 37.

Kommentarer (2)

skrev Erik Marstrander

De første utvekstene som blir til armer begynner ca dag 26 (Moore, Keith: The Developing Human, 3.ed, s. 357). Er det mulig å beskrive hvordan celleveksten for armene foregår som gjør at armens form etter hvert kommer frem? Er veksten vesentlig i overflaten eller fra et indre sentrum?

svarte Marit M. Simonsen

Hei Erik, Dette spørsmålet bør du nok rette til en fagperson i utviklingsbiologi. Jeg kan foreslå Katharina Vestre ved Institutt for Biovitenskap ved UiO, for eksempel. Beste hilsen Marit i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg