populær betegnelse på teologisk retning oppstått blant yngre radikale amerikanske teologer i begynnelsen av 1960-årene. Ideen er at den kristne nestekjærlighet best kan virkeliggjøres uten noe forhold til en transcendent Gud; en slik Gud er en urimelighet. Påstanden «Gud er død» fikk gjennomslagskraft allerede med F. W. Nietzsche.