Grottesangen

norrønt dikt av eddakvadenes type, overlevert i Snorres Edda. Diktet forteller om jotunkvinnene Fenja og Menja, som kong Frode i Danmark setter til å male gull på kvernen Grotte. De synger mens de maler. Men Frode lar dem aldri få hvile, og de hevner seg med å male ulykke for ham. Han blir drept av sjøkongen Mysing, som setter kvinnene til å male salt. De maler så mye salt at Mysings skip synker, og slik ble sjøen salt. Motivet gjenfinnes i eventyret Kverna som står og maler på havsens bunn.