landskap og län i Sverige (som samtidig utgjør én kommune, Gotlands kommune), Götaland, omfatter øya Gotland samt Fårö, Gotska Sandön, Stora og Lilla Karlsö og et par andre mindre øyer; 3140 km2 (hvorav selve Gotland 3001 km2) med 57 269 innb. (2011). Administrasjonssenter: Visby.
Natur
Hovedøya, som ligger ca. 90 km fra den svenske østersjøkysten, er 125 km lang i retning nord–sør med en største bredde på 52 km. Øya, som er Østersjøens største, er ganske flat og lav; høyeste punkt, 5 km sør for Visby, er 83 moh. Berggrunnen består av kalkstein, mergelskifer og sandstein fra silurtiden («gotlandium»). Særlig kalken er rik på fossiler. Lagene heller svakt mot sørøst, og overflaten skråner samme vei. Østkysten er lav med mange viker, og sjøen langgrunn, mens platået på den nordlige delen av vestkysten stuper ned i en 40–50 m høy klint mot stranden. Sjøen har utskåret kalksteinen til merkelige former, rauker, som står som staur opp av havet; slike finnes også langs høyere strandlinjer. Istidens morenedekke er i stor utstrekning blitt vasket bort, idet hele Gotland lå under havets overflate etter at isen var smeltet vekk.
Klima
Gotland har et maritimt klima med mild høst og vinter. I Visby er middeltemperaturen for hele året 7 °C, for februar −1,5 °C, for juli 17 °C. Nedbørmengden er ca. 500 mm årlig.
Plante- og dyreliv
Det milde klimaet og den kalkholdige berggrunnen har skapt en rik og særpreget flora. Den omfatter flere arter som har sin hovedutbredelse lenger mot sør eller sørøst, og som i enkelte tilfeller ikke vokser i det øvrige Sverige. To femdeler av Gotland er skogkledd, det viktigste skogstreet er furu. Furuskogen vokser for det meste på det grunne kalkfjellet, særlig i nord og nordvest. Løvskogen, som før dekket områder med dypere jordsmonn, er for det meste dyrket opp. Tidligere var også områder med løvenger, dvs. beite- og slåttemark med spredte busker og trær vanlige, nå er det bare ca. 100 igjen. Mange av disse blir drevet på gammeldags vis, med slått, lauving osv. for å bevare bl.a. den rike orkidéfloraen som finnes her. Mest i sør, men også på Fårö er det alvarmark, kalkberg med et svært tynt jordsmonn og en steppelignende, treløs vegetasjon. Myrområdene, som det før var mange av, er for det meste drenert. De gjenværende områdene har en rik og egenartet flora med mange orkidéarter, men også arter som egentlig hører hjemme i nord og på fjellet, bl.a. fjelltettegress og svarttopp.
Også dyrelivet kan oppvise interessante trekk. Spesielt fuglelivet er rikt, med mange sørlige og østlige arter. På Stora og Lilla Karlsø lever sjøfuglkolonier med måker og alkefugler.
Næringsliv
Jordbruket spiller en større rolle enn i noe annet svensk län, og ca. 8 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt innen jord- og skogbruk. Det dyrkes særlig hvete og bygg, dessuten sukkerbeter og oljevekster. Grønnsaker dyrkes for konservering. Husdyrbruket er viktig, stort sauehold. Industrien omfatter særlig næringsmiddelindustri, brytning av kalkstein, sementproduksjon og produksjon av elektroteknisk utstyr; videre finnes tre- og metallindustri. Gotlands særegne natur og mange historiske minnesmerker tiltrekker seg mange turister, hovedsakelig svensker.
Språk
Gotlandsk (gotländska, gutniska) har bevart mange gamle språkmerker. Det går tilbake til forngutniska som ifølge språkforskeren Elias Wessén snarere var et eget språk enn en variant av svensk. I motsetning til svensk og dansk, men i overensstemmelse med vestnordisk, er de gamle diftongene bevart i gotlandsk: bain, ben, auga, öga, droyma, drömma. Lange vokaler er diftongert, f.eks. sväin, svin, äut, ut; lang a er beholdt i f.eks. skal, skål, likeledes er g, k, sk og stj bevart, også foran fremre vokaler.