Alteret er en enkel trekonstruksjon som kan være det første. Foran alteret har det trolig alltid vært en alterring. Til bygningsbeskrivelsen fra 1690 hører både alter og knefall. Østveggen i koret har spor etter en tidligere alterring. På alteret står den restaurerte altertavlen fra senmiddelalderen.
Til kirken hører en udatert kalk og disk av sølv. På kalken er det risset inn et krusifiks. Kirken har også to gamle lysestaker av messing som kan ha stått på alteret.
Når presten gjorde tjeneste ved alteret, var han iført messeskjorte og messehagel. I kirken er det en gammel messehagel i rød fløyel, med sølvkniplinger langs kantene og et kors av sølvbånd på baksiden.
I koret er det spor etter tidligere benker både i nordveggen og sørveggen, som kan ha vært skriftestol og klokkerbenk. I tillegg kan superintendenten og prosten ha brukt en av benkene ved visitasjon av kirken.
I kirken er det et enkelt korskille med stolper på hver side av midtgangen som understøtter de gjennomgående stokkene over åpningen, der årstallet 1689 er skåret inn. Stolpene har fint utformede kapiteler, og på sidene er det lave brystninger. Korskillet er dermed enklere enn det som var vanlig, siden det ikke er spor etter dører eller vegger med dreide spiler. I koråpningen er det hengt opp en sølvfisk som kan være fra den tidligere kirken. Den er nevnt i en inventaroversikt fra 1703–1706 som «Een Sild af tynt Sølv».
Fra 1690 er det opplysning om «en nye Prædikestol med Himmel over», som kan være den eksisterende. Prekestolen har trolig alltid stått i det sørøstre hjørnet av skipet, med lys fra vinduet i sørveggen. Stolen er mangekantet med enkle fyllinger i sidene. Både stolen og lydhimmelen er umalte. Oppgangen til stolen kan ha blitt ombygd i forbindelse med sakristiet på sørsiden av koret.
Veggene i skipet har spor etter tidligere benker, men deler av de nåværende benker synes også å være opprinnelige. På en stolrygg i rekken på nordsiden er det skåret inn «ANNO 1704». En av benkene på sørsiden har et rikt dekorert dørblad med samiske elementer. lengst bak i skipet kan døpefonten ha stått. I kirken er det et døpefat av messing av 1600-tallstype.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.