Glomfjord kraftverk

Under okkupasjonen startet tyskerne en utvidelse av stasjonen for å øke produksjonen av aluminium til den tyske rustningsindustrien. De hadde planer om utvidelse med tre nye aggregater. I september 1942 sprengte allierte sabotører turbinrørene og to av aggregatene. Aksjonen, som kalles operasjon muskedunder, var ledet av briter som ble landsatt fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddveksling med tyskerne, og to mann ble drept. Episoden førte til harde tyske represalier ved unntakstilstanden i Trøndelag og Vefsn samme høst (Operasjon Oleander).

De tre siste aggregatene og et tredje turbinrør ble satt i drift i 1949 og 1950, noe som økte stasjonsytelsen til 120 MW. Dette, sammen med senere utførte tilleggsreguleringer, økte årsproduksjon til cirka 860 GWh.

Etter krigen, i 1946, vedtok Stortinget å overføre kraft fra Glomfjord til det planlagte Jernverket i Mo i Rana. Avgjørelsen ble imidlertid omgjort året etter, da det viste seg å bli for vanskelig. Jernverket fikk istedet kraft gjennom utbygging av Røssåga. I 1947 inngikk staten avtale med Norsk Hydro om at de skulle overta all kraften, unntatt den mengden som skulle avgis som konsesjonskraft. Med bakgrunn i denne avtalen med staten, etablerte Norsk Hydro (i dag Yara) produksjon av ammoniakk i Haugvik i Glomfjord.

Produksjonen i Glomfjord kraftstasjon ble levert med 25 Hz frekvens, mot vanlig 50 Hz, fordi det passet best for Norsk Hydros fabrikk. Produksjonen med 25 Hz ble stanset 25. november 1993. Ett av aggregatene ble ombygd til 50 Hz og satt i drift igjen fra mai 1994.

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1984 og overtok det meste av magasinvannet, ble antallet aggregater i Glomfjord redusert fra seks til ett, og årlig produksjonsevne redusert fra 860 til 85 GWh.