Glenn Theodore Seaborg

amerikansk kjemiker, professor ved University of California, Berkeley, fra 1945. Han ledet arbeidene med plutonium i Manhattan-prosjektet 1941–45 og var leder for USAs atomenergikommisjon 1961–71. I samarbeid med andre var han 1940 med på oppdagelsen av plutoniumisotopen ²³⁸Pu, 1941 den fisjonable plutoniumisotopen ²³⁹Pu, den fisjonable uranisotopen ²³³U og neptuniumisotopen ²³⁷Np. I 1944 fulgte oppdagelsen av americium og curium, 1949 berkelium, 1950 californium, 1952 einsteinium, 1953 fermium, 1955 mendelevium, 1958 nobelium og 1974 grunnstoff nr. 106, som i 1997 fikk navnet seaborgium etter ham. Han har også vært med på å oppdage tallrike isotoper av tidligere kjente grunnstoffer, som jod-131, jern-59, mangan-54 og kobolt-60. Seaborg fikk Nobelprisen i kjemi 1951 sammen med E. M. McMillan for deres oppdagelser innen transuranenes kjemi.

Anbefalt lenke

• Nobelstiftelsens nettsider om kjemiprisen 1951