Gjendebu er en betjent DNT-hytte ved vestenden av Gjende i Jotunheimen, oppført i 1871. Hytta drives av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Lom, Innlandet fylke, 990 meter over havet.
Fra Gjendebu er det merkede sommerruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Skogadalsbøen, Olavsbu, Leirvassbu, Memurubu og Torfinnsbu.
De første setrene i Storådalen, i vestenden av Gjende ble bygget på begynnelsen av 1700-tallet. Seterfolket kom helt nede fra Bøverdalen. Den lange seterveien deres gikk opp den lange Visdalen, gjennom Urdadalen og ned Storådalen. Seterreisen må minst ha tatt et par dager. Når det var mye snø i dalbunnen og natteskaren bar bedre oppe på breen, ble buskapen drevet over Hellstugubreen og ned Memurubreen. At gårdene Hoft og Glomstøl allikevel holdt fast på setrene sine ved Gjende, tyder på at forholdene var så gode for buskapen at det rettferdiggjorde lang setervei. Da de første turistene begynte å finne fram til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.
Gjende ble tidlig et populært reisemål for mange turister, og en av DNTs viktigste oppgaver etter at foreningen ble stiftet i 1868 var derfor å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området. I østenden bød allerede Besseter, nå Bessheim, på utmerkede overnattingsmuligheter. DNT vedtok derfor på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden ved siden av den enkle setra som allerede lå der. Det var DNTs tredje hytteprosjekt. De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående. Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871. Neste sommer kunne fotturistene glede seg over en markert standardheving i forholdene ved Gjende i en laftet tømmerbygning med to soverom og plass til tolv overnattingsgjester.
Blant de første turistene som kom til Gjendebu var Edvard Grieg. Han besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre. I en steinbu på Gjendebu ble også Gjendine Slålien født i 1871, syv uker før termin. Hun ble døpt i Gjende av sognepresten i Lom, Honoratus Halling, som kom forbi, og hun fikk navnet sitt etter innsjøen. Gjendine var budeie både på Gjendebu, Skogadalsbøen og Spiterstulen, og hun var meget musikalsk. Hun traff Grieg på Skogadalsbøen i 1891 og 1893. Da ble Grieg inspirert av hennes sang og lokketoner. Han skrev dem ned og laget flere av dem om til klaverstykker, for eksempel det kjente «Gjendines bådnlåt». En kan vel også anta at besøkene i Jotunheimen hadde sitt å si for Grieg når han satte musikk til Peer Gynt.
Den nye turisthytta hadde raskt behov for mer plass. Allerede i 1871 kjøpte DNT et av steinselene av Erik Hansen Slaalien, eieren av setra, for ti spesidaler. Samme mann ble også ansatt som bestyrer. Foreningen bygget båtnaust og anskaffet to robåter slik at turistene kunne få skyss over Gjende. Utviklingen i fotturtrafikken i dette området kan en så følge gjennom tilbyggene på Gjendebu: Allerede i 1878 kom første; peisestue, spisestue og fire nye soverom. Arkitekten for første hytte, Peter Andreas Blix, tegnet også dette, mens neste byggetrinn som bar et eget losjihus ble tegnet av arkitekt Hjalmar Welhaven. Det sto ferdig i 1889. Nytt kjøkkentilbygg kom i 1893 og losjihuset ble flyttet og bygget om i 1910. Året etter begynte også Gjendebu og Gjendesheim å holde åpent for skiturister i påsken, det var også i sin tid en revolusjon. Men byggingen fortsatte, den nærliggende Haugstua ble kjøpt og bygget om til soverom i 1920 og ny peisestuebygning kom i 1942. Allikevel ble Gjendebu for liten og det var klart at en større ombygging måtte til, men foreningen manglet penger etter krigen. Man satte derfor i gang en stor pengeinnsamling og kunne endelig starte å bygge i 1957; arbeidet var ferdig til DNTs 100-årsjubileum i 1968. Store ombygginger skjedde også i 1988 og 2010. Turisthytta har i dag 119 senger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.