Gjøa (norsk polarskute)

Skuta ble bygget på bestilling fra skipper Asbjørn Sexe til sildefart og fiske i Nord-Norge og ble oppkalt etter Sexes kone Gjøa. Den 47 nettoregistertonn tunge jakten målte 70 fot i lengde, 20 fot i bredde, og er et typisk eksempel på de mindre jaktene som ble produsert med lokalt tømmer i Rosendal- og Hardangerområdet i siste halvdel av 1800-tallet. Skuta totalforliste ved Stamsund i 1882.

Etter forliset ble vraket solgt til O.J. Kaarbøe i Svolvær og ført til Gravdal til ombygging. Under arbeidet ble Gjøa solgt videre til ishavsskipperen Hans Christian Johannesen for 700 kroner. Den originale riggen ble solgt til andre. Johannesen forsterket skroget med ishud, og drev fangstvirksomhet i Arktis, blant annet i Karahavet, i perioden 1884–1901.

Roald Amundsen kjøpte Gjøa 28. mars 1901 for 10 000 kroner og foretok en prøvetur i Nordishavet samme sommer. Deretter ble skuta forsterket ytterligere for bruk i Nordvestpassasjen, og en tosylindret 13hk Dan hjelpemotor ble installert, en av de første glødehodemotorer i bruk i Norge. Riggingen var typisk for jakter med breifokkrå og skværtoppseil. Ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen dro fra Kristiania 16. juni 1903 og ankom Nome i Alaska 30. august 1906. 10. september nådde den San Francisco til stor publikumsbegeistring.

Etter ekspedisjonen ønsket Amundsen å seile Gjøa hjem til Norge, men reisen rundt Kapp Horn ble frarådet, blant annet av Fridtjof Nansen. I San Francisco var det imidlertid interesse fra et flertall norskamerikanere om å verne Gjøa, og skuta ble kjøpt og gitt i gave til San Francisco by i 1909. Skuta var en stor attraksjon i Golden Gate Park i noen år, men vedlikehold ble forsømt frem til det norske kronprinsparet skulle besøke byen i 1939. Vedlikehold ble igangsatt, men utsatt fra 1941 på grunn av andre verdenskrig. I 1947 bevilget Stortinget penger, og vedlikehold ble gjenopptatt slik at skuta fremsto i god stand igjen. Imidlertid kom forfall på nytt de følgende årene.

Norske interesser orket ikke se på opp- og nedturene i San Francisco mer og ble enige med byen om å få Gjøa transportert tilbake Norge. Skuta så veldig fin ut på dette tidspunktet. Hun hadde blitt malt i forbindelse med det norske kongebesøket i 1968, og fikk et nytt strøk under forberedelsene til flyttingen. Selv innvendig så skuta fin ut. Imidlertid viste det seg at omtrent alt treverk var råttent. Det som hadde holdt seg best var det originale treverket i kjølen, kjølsvinet, bunnstokkene og noen av de nederste bordgangene. I 1972 ble Gjøa plassert på dekket av M/S Star Billabong, som ankom Oslo 2. juni som ledd i hundreårsfeiringen av Amundsens fødsel. Skuta ble formelt overlevert Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy og ble liggende etter en ny restaurering ved kai foran Frammuseet.

I 2009 overtok Fram-komiteen ansvaret for Gjøa, og i juni 2013 åpnet H.M. Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg et nytt tilbygg til Frammuseet som nå huser Gjøa og utstillinger om blant annet ekspedisjonen og dagens Gjøahavn (Gjoa Haven) i Nunavut.

• hardangerjakt
• Roald Amundsen
• ekspedisjoner i Arktis

• Frammuseet