Faktaboks

Gisle Straume
Født
26. august 1917, Holla (nå Nome), Telemark
Død
1. desember 1988, Oslo
Virke
Skuespiller
Familie

Foreldre: Skolebestyrer, kirkesanger og bonde Eivind Straume (1881–1961) og lærer Brita Monsine Skanke Aarnes (1880–1970).

Gift 1) 22.10.1948 med skuespiller Julia Back (11.9.1922–18.8.1997), datter av maskinist William Back og Josefine Arneberg, ekteskapet oppløst 1962; 2) 11.5.1963 med journalist og skuespiller Sonja Cora Christensen f. Heiberg (23.8.1927–26.8.1982), datter av teatersjef Anton Vilhelm Scheel Heiberg (1878–1947) og Else Victoria Simonsen.

Gisle Straume

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gisle Straume
Av /NTB Scanpix ※.

Gisle Straume var en norsk skuespiller.

Han studerte først filologi, og var hallomann i NRK i frigjøringsdagene i 1945 før han samme år kom til Det Norske Teatret. Her debuterte han som kapellanen i Den store barnedåpen. Straume var ansatt her til 1951, i årene 1952–1955 og fra 1976. Han var ved Den Nationale Scene i 1951–1952, Det Nye Teater i 1954–1955 og i kortere perioder senere, samt ved Nationaltheatret i periodene 1959–1963 og 1967–1976. Straume virket som sjef for Rogaland Teater i 1955–1958, og for Den Nationale Scene fra 1963 til 1967.

Med sin uprovinsielle, moderne spillestil fikk han alt fra starten av stor betydning for den kunstneriske nyorienteringen ved Det Norske Teatret, blant annet i skuespill av Tore Ørjasæter, Tarjei Vesaas og Aslaug Vaa. Han la ærgjerrig vekt på nytolkninger av Ibsen-roller, blant annet i Fjernsynsteatrets oppsetninger, med særlig stor virkning i En folkefiende (1972), ellers blant annet som pastor Manders i Gengangere, konsul Bernick i Samfundets støtter og Jørgen Tesman i Hedda Gabler.

Hans talent strakte seg fra det ellevilt festlige til det dypt tragiske, og han feiret triumfer i så forskjellige roller som Riis i Bjørnstjerne Bjørnsons En handske, lektoren i Eugène Ionescos Privattimen, alkoholikeren i Farmen av David Storey og posøren Spooner i Harold Pinters Ingenmannsland. Etter at han i 1976 vendte tilbake til Det Norske Teatret, markerte han seg i store oppgaver som James Taylor i Lang dags ferd mot natt, Kong Lear og Bertolt Brechts Galileo Galilei, og med sine enmannsforestillinger over nynorsk-klassikerenes liv og diktning: Ein diktar og hans strid (1980, Arne Garborg), Ein hippie frå Telemark (1982, Aa. O. Vinje) og Dikt og sanning (1985, Ivar Aasen). Alle ble også utgitt på plate.

Han gjorde en aktiv innsats i støtteroller i norsk film, og ble særlig populær som lektor Tørrdal i Stompa-filmene og -hørespillene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Bjørnulf Aasen

Jeg tillater meg å påpeke et par feil. I første linje i SNL-artikkelen om Gisle Straume er det lenke til Holla, men den fører til artikkelen om Holla i Sør-Trøndelag. Straume ble født i Holla i Telemark, som det fremgår av NBL-artikkelen om ham. Følger man lenken fra rollefiguren Stompa, kan man gå videre til artikkelen om hans engelske opphav, forfatteren Anthony Buckeridge, og lese at han ble født i 1912 og etter alt å dømme lever ennå. Buckeridge døde i 2004. Med vennlig hilsen Bjørnulf Aasen

svarte Erik Bolstad

Tusen takk for korreksjonene. Lenkene er rettet og dødsåret lagt til. Takk!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg