italiensk komponist, kalt den katolske kirkemusikks største mester. Han ble 1544 organist og kapellmester i hjembyen Palestrina, og hadde fra 1551 en rekke fremtredende stillinger i Roma, ved Laterankirken, Sancta Maria Maggiore og Peterskirken.
Innenfor Palestrinas produksjon inntar de 104 messene en sentral plass, med Missa Papae Marcelli (Marcellus-messen) som den mest berømte. Ellers komponerte han et meget stort antall motetter samt offertorier, hymner, lamentasjoner, litanier, magnificats og så vel åndelige som verdslige madrigaler. Sammen med Orlando di Lassos komposisjoner danner Palestrinas musikk et høydepunkt i den såkalte flamske vokale polyfoni. Trient-konsilet (1545–63), som også behandlet kirkemusikken, anerkjente Palestrinas komposisjonsstil som liturgisk mønstergyldig, og også ettertiden har betraktet som et ideal dens utsøkte balanse mellom linje og samklang og mellom hensynet til det tekstlige og det musikalske. Palestrinas verker ble utgitt i 33 bind 1862–1903; ny utgave er under utgivelse.