Giovanni Giudici

italiensk lyriker. Hans dikt, bl.a. i samlingen La vita in versi (1965), rommer både en utpreget bruk av ironi og en deskriptiv og kritisk objektivitet og er inspirert av så vel katolske som marxistiske tanker. I Autobiologia (1969) tematiserer han det poetiske jeg'ets språklige dobbeltrolle, mens han i O Beatrice (1972) er opptatt av drømmeaktige komposisjoner og former som oden og hymnen. Av senere utgivelser kan nevnes Salutz (1986) og Fortezza (1990). Giudici regnes som en av de betydeligste lyrikerne i italiensk etterkrigslitteratur.