italiensk maler av den florentinske skolen. Siden Vasaris dager har han vært regnet som grunnleggeren av den retning i malerkunsten som brøt med de bysantinske formler. Spørsmålet om hvilke verker som skal tillegges ham, har hatt en bred plass i kunstforskningen. Også fra norsk side er det levert et viktig innlegg, nemlig av A. Aubert i «Die malerische Dekoration der San Francesco-Kirche in Assisi» (1907).
Som sikre verker betraktes nå Madonna fra S. Francesco i Pisa (nå i Louvre), krusifikset i S. Croce i Firenze (nesten tilintetgjort ved flom i 1966), krusifikset i S. Domenico i Arezzo, Madonna fra S. Trinità samme sted (nå i Uffiziene) og fresker i S. Francesco i Assisi. De medtatte freskene i overkirkens kor og tverrskip tilskrives Cimabue. Motivene er fra Apokalypsen og Marias liv. Særlig Korsfestelsen synes å ha vært et verk av høyeste klasse i italiensk maleri. I underkirken finnes en tronende Madonna som regnes som hans verk.
I motsetning til det sterkt flatemessige i den rådende bysantiniserende fremstilling lot Cimabue legemsformene få volum og draktens folder større plastisitet. Cimabue hadde stor betydning i sin samtid og fikk mange etterlignere.