italiensk komponist, et av de største navn i italiensk opera. Han var umåtelig populær over hele Europa, som fra 1820-årene var grepet av en «Rossini-feber». I 1824 bosatte han seg i Paris, der han ble utnevnt til sjef for Théâtre-Italien. 1837–55 bodde han i Italia, for så å vende tilbake til Paris. Den siste av sine 39 operaer, Guillaume Tell (Wilhelm Tell), skrev han i en alder av 37 år. Denne regnes av mange som hans mesterverk ved siden av Il barbiere di Siviglia (Barberen i Sevilla). Sistnevnte var også den av Rossinis operaer som holdt seg best på repertoaret, men fra 1970-årene har man sett en Rossini-renessanse som har brakt mange flere av operaene hans tilbake. De siste 39 årene av sitt liv skrev han kirkemusikk (bl.a. Stabat Mater og Petite messe solennelle), sanger og en rekke samlinger med klavermusikk.
Stil
Rossini er mest kjent for sine komiske operaer, opera buffa. Mange av hans verker i denne sjangeren føles like friske og levende som da de ble komponert. Hans musikk viser en uuttømmelig melodisk kilde, noen ganger utformet i ukonvensjonelle, men likevel velformede musikalske fraser. Rytmen kan være skarp, mens harmonikken er ukomplisert, men langt fra uoriginal. Orkestersatsen er som regel preget av eleganse, der fremfor alt hensynet til det enkelte instruments egenart er ivaretatt.
Rossini representerer fremfor alt den grunnleggende italienske oppfatningen om at opera dypest sett egentlig er den høyeste manifestering som sangkunsten kan frembringe. Opera skal bevege og glede, og midlene er det melodiøse, spontane, usentimentale, direkte og i beste forstand populære. Rossini fikk også stor betydning for opera seria (den alvorlige opera) og den italienske operas utvikling på 1800-tallet.
Hovedverker
Operaer
| Komposisjonsår | |
| La scala di seta | 1812 |
| Tancredi | 1813 |
| L'italiana in Algeri (Italienerinnen i Algerie) | 1813 |
| Sigismondo | 1814 |
| Elisabetta, regina d'Inghilterra | 1815 |
| Il barbiere di Seviglia (Barberen i Sevilla) | 1816 |
| Otello (Othello) | 1816 |
| La Cenerentola (Askepott) | 1817 |
| La gazza ladra (Den tyvaktige skjære) | 1817 |
| Mosè in Egitto (Moses i Egypt) | 1818 |
| Armida | 1818 |
| La donna del lago | 1819 |
| Maometto II | 1820 |
| Semiramide | 1823 |
| Il viaggio a Reims (Reisen til Rheims) | 1825 |
| Le Comte Ory | 1827 |
| Guillaume Tell (Wilhelm Tell) | 1829 |
Øvrige verker
| Messa di gloria | 1820 |
| Stabat mater | 1832–42 |
| Petite messe solennelle | 1863 |
| Klaververker | |
| Sanger | |
| Kammermusikk | |
| Orkesterverker |