født på Flakstad i Lofoten, norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør. Hun hadde ingen formell utdannelse, var selvlært og arbeidet som lærer på privatskoler i mange år, men sa opp i 1880 til fordel for kvinnesaken. Hennes engasjement tok for alvor fart etter et opphold i England hvor hun var blitt kjent med lederen for National Union of Women's Suffrage Societies, Millicent Garrett Fawcett. Da begynte hun som freelans-skribent og skrev om kvinnesak og likestilling i dagspressen, først under pseudonym, siden under eget navn. Hun var også sterkt påvirket av den amerikanske kvinnesaksbevegelsen. Gina Krog var blant de første medlemmene av diskusjonsforeningen Skuld.
I 1884 stod hun sammen med H. E. Berner som stifter av Norsk Kvinnesaksforening, og hun ble valgt inn i det første styret, hvor hun satt til 1887. Krog var langt mer radikal enn f.eks. Berner, og i tillegg til kvinnelig stemmerett kjempet hun bl.a. for en ny ekteskapslovgivning, hvor kvinner skulle få rett til særeie.
1885 dannet hun Kvinnestemmerettsforeningen, hvor hun var leder inntil hun trakk seg i 1897, da flertallet i foreningen gikk inn for en taktikk i stemmerettskampen som hun ikke kunne støtte. Året etter brøt hun ut av foreningen og stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen.
I 1887 vedtok Norsk Kvinnesaksforening å utgi bladet Nylænde, hvor Gina Krog satt som redaktør med full redaksjonell frihet inntil sin død; fra 1893 overtok hun også det økonomiske ansvaret for bladet. Allerede i 1901 gav Gina Krog sin offentlige støtte til Johan Castbergs radikale “barnelover” som krevde bedre vern om ugifte mødre og økte barnebidrag. «De Castbergske barnelover» ble først vedtatt i 1915.
Etter anmodning fra Det internasjonale kvinneråd stiftet Krog i 1904 Norske Kvinners Nasjonalråd, der hun var leder til sin død. Hun gjorde et utrettelig arbeid for å bygge opp denne organisasjonen, og drog bl.a. på flere foredragsreiser rundt i landet. Krog deltok på flere internasjonale kvinnesaksmøter, bl.a. var hun den norske Venstre-regjeringens delegerte på den internasjonale stemmerettsalliansens kongress i Amsterdam 1908.
Hun ble tidlig medlem av partiet Venstre, og ble valgt som varamedlem til landsstyret i 1909. Gina Krog deltok relativt lite i det partipolitiske liv, men stod som kvinnesakens ubestridte leder både ideologisk og praktisk i Norge fra 1884 og helt til sin død. Da hun døde i 1916, ble hun gravlagt på statens bekostning.