Faktaboks

Gina Krog
Jørgine Anna Sverdrup Krog
Født
20. juni 1847, Flakstad, Nordland
Død
14. april 1916, Kristiania (Oslo)
Begravelsessted
Vår Frelsers gravlund
Virke
Kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Sogneprest Jørgen Sverdrup Krog (1805–1847) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1814–1872).

Ugift.

Svigerinne til Cecilie Thoresen (1858–1911); tante (fars søster) til Helge Krog (1889–1962).

Gina Krog
Gina Krog var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Portrett fra 1865.
Gina Krog
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Gina Krog var en norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør. I sin samtid ble hun regnet som selve høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Krog er kjent som den fremste lederskikkelsen i kampen for kvinners stemmerett i Norge. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet på dette feltet.

I hele sitt voksne liv arbeidet Krog for kvinnesak på heltid. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, og var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak. Hun var også redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde fra første nummer 1887 til sin død, fra 1894 også utgiver.

Krog var også en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som en tindebestiger.

Gina Krog døde i 1916, og ble som første kvinne gravlagt på statens bekostning. Etter sin død har hun fått en vei oppkalt etter seg, Gina Krogs vei på Lambertseter i Oslo. Også petroleumsfeltet Gina Krog i Nordsjøen er oppkalt etter henne. Norsk Kvinnesaksforening deler ut Gina Krog-prisen til «kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker».

Bakgrunn og utdannelse

Gina Krog ble født et par måneder etter farens død, og moren flyttet, som vanlig var for enker, med barna til mannens familie på Karmøy. Da Gina var 8 år gammel, flyttet de til Christiania. Der gikk hun på Fru Autenrieths pikeskole. Hun begynte tidlig selv å undervise ved private pikeskoler, men hadde ingen formell utdanning. Samtidig drev hun utstrakte selvstudier, særlig i språk og litteratur.

Da Cecilie Thoresen fra Eidsvoll som første kvinne fikk avlegge examen artium i 1882, hadde Krog en finger med i spillet sammen med venninnen Agnes Lie: «– vi tre stak hoderne sammen,» heter det i et sjeldent intervju hun gav i 1912. Thoresen giftet seg senere med Ginas bror, advokat Fredrik Krog, som støttet Gina økonomisk da hun oppgav lærergjerningen og gikk inn i det hun selv kalte «min kamptid».

Påvirket av britisk kvinnesaksbevegelse

Gina Krog

Gina Krog i 1911.

Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kamptiden begynte da hun i 1880, 33 år gammel, la ut på sin første utenlandstur, til Storbritannia. Der tok hun kontakt med stemmerettsorganisasjonen National Union of Women’s Suffrage Societies og hadde et opphold ved Bedford College. Snart begynte hun å skrive i dagspressen. Artiklene hadde talende titler som Det vidunderlige sker ikke saadan til hverdags, Det medicinske Fakultet og Kvindesagen og Kirkedepartementet og Kvindens Tarv. Artiklene ble først publisert under pseudonym, senere under navnet «G –g».

Krog stod på den radikale fløy av kvinnesaksbevegelsen, etter amerikansk og britisk mønster. Hun hevdet uavkortet prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn, i motsetning til den moderate fløy, som la vekten på forbedring av kvinners økonomiske kår. Fra første stund krevde hun like rettigheter, også politiske. Hennes store kampsak ble dermed den mest omstridte: stemmerett for kvinner på samme betingelser som for menn. Og her var hun fullstendig kompromissløs.

Norsk kvinnesaksforening

Gina Krog malt av Asta Nørregaard.
Norsk Kvinnesaksforening.

I Norge var Krog blant de første medlemmene av den første norske kvinnesaksklubben, diskusjonsforeningen Skuld, dannet i 1883. Skuld dannet senere grunnlaget for opprettelsen av Norsk Kvinnesaksforening.

Forholdene omkring stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening 28. juni 1884 var lenge omgitt av myter. Den mest seiglivede var – og er – at ingen kvinne hadde selvtillit nok til å påta seg formannsvervet. Det faktum at en mann – Hagbard Berner – ble foreningens første formann, skapte og befestet myten. Krog fikk høyest stemmetall som styremedlem, men Berner tok regien og presenterte en formålsparagraf som ikke forpliktet foreningen til å arbeide for stemmerett.

Krog gikk samme år ut i Nyt Tidsskrift med en stort anlagt artikkel, Nogle Ord om Kvindesagens Udvikling og nærmeste Opgaver i vort Land, der hun appellerte til kvinnene om selv å ta ledelsen. De burde så snart som mulig få inn forslag til Stortinget om «ikke alene kommunal, men også politisk stemmerett». Denne artikkelen alene burde være nok til å sprenge myten om manglende selvtillit.

Kvinnestemmerettighetsforeningen

Berner gikk av som formann etter et års tid i protest mot at Krog slapp til med sitt foredrag Stemmeret for Kvinder 27. november 1885. Møtet var åpent, men da hennes forslag ble satt under avstemning på medlemsmøtet noen dager senere og fikk overveldende flertall, forfulgte hun ikke seieren. I stedet stiftet hun i desember samme år, i spissen for 10 kvinner, Kvinnestemmerettsforeningen (KSF). Her skulle menn være utelukket fra medlemskap; den politiske frigjøringen skulle være kvinners eget verk.

Viggo Ullmann, stortingsrepresentant for Venstre, hadde allerede lovt å fremme forslag til grunnlovsendring for neste Storting – «Frøken Krogs Grundlovsforslag», som Hagbard Berner ironisk kalte det. Gina Krog hadde nådd sitt første mål: Stemmerett for kvinner var kommet på den politiske dagsorden, og den ble der til seieren var vunnet 1913.

Landskvinnestemmerettsforeningen

Fra Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer (dato ukjent).

/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

Bakgrunnen for stiftelsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) 12. februar 1898 var en ny splittelse, denne gang i KSF. En opposisjon mot Krogs konsekvente likestillingslinje, anført av Anna Rogstad, fikk flertall for å gå til Stortinget med det Krog kalte et prutningsforslag. Krog gikk av som formann, etter 12 år. Offisielt het det at hun frabad seg gjenvalg; i realiteten ble hun kastet. Alle visste at hun ikke kunne gå med på det hun kalte avslagstaktikk og opportunistisk signalforandring.

LKSF ble opptatt som medlem av Den Internasjonale Kvinnestemmerettsallianse (International Alliance of Woman Suffrage) i 1904.

Norske Kvinners Nasjonalråd

NKN
Gina Krog var med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.
NKN
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY 2.0

I 1904 ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet og tilsluttet Det internasjonale kvinneråd (International Council of Women). Gina Krog var initiativtaker til Nasjonalrådet og dets formann til sin død. Nasjonalrådet var en paraplyorganisasjon uten formålsparagraf og omfattet en rekke organisasjoner med ulike formål – avholds-, sedelighets-, misjons- og husmororganisasjoner. Når Krog satset på denne løsningen, hadde det sin bakgrunn i splittelsen i stemmerettssaken og utsiktene til internasjonalt samarbeid. Under hennes ledelse ble Nasjonalrådet høringsinstans i saker som særlig angikk kvinner, også i saker med tilknytning til sentrale kvinnesakskrav.

Stemmerett for kvinner

Da gjennombruddet kom for kvinners stemmerett til Stortinget i 1907, ble den norske regjering anmodet om å utnevne en offisiell representant til Den Internasjonale Kvinnestemmerettsallianses neste kongress i Amsterdam i 1908. Regjeringen oppnevnte Gina Krog. Det samme gjentok seg i Budapest i 1913, da Krog møtte sammen med Fredrikke Qvam. På den sistnevnte kongressen ble de hyllet som representanter for den første suverene stat som hadde grunnlovsfestet allmenn stemmerett.

Andre kampsaker

Gina Krog deltok også i andre debatter. I 1901 ga hun sin offentlige støtte til Johan Castbergs radikale «barnelover» som krevde bedre vern om ugifte mødre og økte barnebidrag. «De Castbergske barnelover» ble først vedtatt i april 1915, og trådte i kraft 1. januar 1916.

Krog ble tidlig medlem av partiet Venstre, og ble valgt som varamedlem til landsstyret i 1909.

Personlig liv

Krog giftet seg ikke; hun levde selvstendig hele sitt voksne liv. Hun var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, noe som gav henne ry som «tindebestiger». Men hun gikk heller ikke av veien for et restaurantbesøk i godt lag med god mat og drikke.

Historikeren Wilhelm Keilhau beskrev henne som «en vakker, statelig dame med rolige trekk og selvbevisst opptreden», og tilføyde: «Det var næsten ikke mulig å la være å nevne ordet ’representativ’ når talen falt på Gina Krog.»

Død og begravelse

Byste av Gina Krog

Byste av Gina Krog, utført av Ambrosia Tønnesen, 1919, på Gina Krogs gravmonument, Vår Frelsers gravlund, Oslo.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Gina Krog døde under en influensaepidemi i 1916, knapt 69 år gammel. Ved bisettelsen var statsmaktene representert ved stortingspresidenten, statsministeren og høyesterettsjustitiarius. Statsminister Gunnar Knudsen og stiftamtmann Otto Blehr var marskalker. Kamptiden var over.

Utgivelser

Et utvalg

  • Nogle ord om Kvindesagens Udvikling og nærmeste Opgaver i vort Land, i Nyt Tidsskrift, mai og november 1884
  • Stemmeret for Kvinder. Foredrag i Norsk kvindesags-forening den 27de november 1885, 1885
  • Norske Kvinders retslige og sociale Stilling, 1894
  • Indbydelse til at grundlægge et Norske kvinders nationale raad, 1902
  • Norway. A Few Facts from Norwegian History and Politics Addressed to the International Council of Women by the Norwegian National Council of Women, 1905
  • Camilla Collett. Foredrag, 1911
  • Organisation, i Høeg & Mørck, bind 1, 1914
  • en rekke artikler i Nylænde 1887–1916

Etterlatte papirer

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blehr, Randi: intervju med Gina Krog, i Nylænde 1912
  • Agerholt, Anna Caspari: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
  • Moksnes, Aslaug: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • Moksnes, Aslaug: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Gina Krog
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052055035118

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg