Gerhard Peter Frantz Munthe

Illustrasjon til Snorres saga om Magnussønnene (1899).

Fri. fri

Gerhard Peter Frantz Munthe, født på Elverum, norsk maler, bror av Oscar og Margrethe Munthe. Han ble 1870 elev ved Eckersbergs malerskole og Julius Middelthun på Tegneskolen. I Düsseldorf 1874–76 mottok han sterke inntrykk av Andreas Achenbach og sin slektning Ludvig Munthe, likesom han i München, der han studerte 1877–82, var opptatt av de gamle nederlendere. Ved siden av mer konvensjonelle tyske atelierarbeider malte han om somrene i Norge skildringer av østlandsk natur og arbeidsliv, særlig med motiv fra Elverum, Øylo i Valdres og Vestfold. Noe av et koloristisk gjennombrudd ble hans Nevlunghavn-bilde (1880).

Etter hjemkomsten til Norge 1882 malte han hovedverker i norsk naturalistisk landskapskunst som Etter regn (1883), Høyonn (1884), Aften i Eggedal (1888), Bondehagen (1889), og ypperlige akvareller som En husmannsplass og Vår (begge 1889). Etter 1904 hentet han også gjerne emner fra høyfjellet og fjelldalene, malt med bredere pensel og sterkere dramatisk virkning.

Det ornamentale drag i hans landskapskunst kom særlig frem etter at han ca. 1888 hadde begynt å eksperimentere med en dekorativ fantasikunst i «bunden stil», som han selv sa, inspirert av norsk folkekunst, særlig billedteppene, med en flatebetonende, kantet linjeføring og suggestive, assosiasjonsrike fargesammenstillinger. Motivene var dels egne diktninger, dels frie variasjoner over myter, sagn og folkeviser. 11 slike kartonger i akvarell utstilte han under stor oppmerksomhet 1893, bl.a. Friere, De tre prinsesser, Mørkredd, Helhesten, Den onde stemor. Senere fulgte Sorte epler, Åsmund Frægdegjævar-serien (1902–04) o.a.

1896–99 deltok han, særlig med friser og vignetter, i illustreringen av den nye Snorre-utgaven, 1904 illustrerte han Draumkvæde, og etter hans død utkom Folkeviser (1933). Tegnet også ex libris og annet bokutstyr.

Mange av hans komposisjoner er utført i billedvev, til å begynne med av hans hustru Sigrun, senere særlig av Ragna Breivik. Riksteppene med emne fra Sigurd Jorsalfares saga ble vevd til verdensutstillingen i Paris 1900 og kom så til Slottet i Oslo. Hans betydeligste romdekorasjon var utsmykningen av Håkonshallen i Bergen (1910–16, ødelagt 1944), dessuten hans eget hjem Leveld på Lysaker, Eventyrrommet i Holmenkollen turisthotell (ca. 1895, brent 1914), tre saler i Kunstindustrimuseet i Oslo (1903) o.a. steder. Dekorative veggfelter har han bl.a. malt i Oslo børs (1912) og på Ekeberg i Enebakk (1915). Sine aforismer om kunst, foredrag og artikler samlet han i Minder og meninger (1919). Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke av hans hovedverker.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 2 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Norsk bildende kunst fra 1800-1945

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.