Georgij Vladimirovitsj Ivanov

russisk forfatter, essayist og litteraturkritiker; før den første verdenskrig medlem av den russiske avantgarden og influert av Gumiljov. Han emigrerte i 1922 til Paris, og i sine senere verker er han opptatt av utlendighetens tragedie, som blir det eksistensielle grunnlaget for hans diktning. Av hans bøker kan nevnes Roser (1931), Portrett uten likhet (1950) og Posthum dagbok.