Georges Bidault

Georges Bidault var en fransk politiker (katolsk demokrat). Han var Frankrikes statsminister i 1946 og fra 1949 til 1950.

Under andre verdenskrig sluttet Bidault seg til motstandsbevegelsen og ble fra 1943 leder for det nasjonale motstandsråd. Etter frigjøringen i 1944 organiserte han det Republikanske folkeparti (katolsk), MRP (Mouvement républicain populaire), var medlem av de to grunnlovgivende forsamlinger i 1945 og 1946 og medlem av nasjonalforsamlingen fra 1946–1962. Bidault var med i de fleste regjeringer frem til 1958. Han var statsminister i 1946 og i 1949–1950 og en rekke ganger som utenriksminister.

I løpet av 1950-årene ble Bidault mer og mer høyreorientert og støttet krigføringen i Indokina og Algerie. Da Charles de Gaulle overtok makten i Frankrike i 1958, stilte Bidault seg i spissen for en høyreradikal gruppe som blant annet støttet de militære lederne som i 1961 forsøkte å gjøre kupp i Algerie. Da Bidaults forbindelser med den hemmelige organisasjonen OAS ble kjent, ble Bidault tvunget i eksil i perioden 1962–1968, og han spilte siden ingen politisk rolle.

Bidault utgav selvbiografien Motstand i 1968.