George Lakoff

George Lakoff startet sin akademiske karriere med studier i matematikk og litteratur ved MIT, og fikk sin doktorgrad i lingvistikk fra Indiana University i 1966. Han underviste ved Harvard fra 1965 til 1969 og ved University of Michigan fra 1969 til 1972. Fra 1972 og fram til han pensjonerte seg i 2016 var har professor i lingvistikk ved University of California Berkeley.

Lakoff begynte sin lingvistiske forskning innenfor rammene av Noam Chomskys generative grammatikk, og utarbeidet en teoretisk retning som han kalte generativ semantikk, sammen med Haj Ross og James D. McCawley. Generativ semantikk tok utgangspunkt i generativ grammatikk, men beveget seg lenger og lenger bort fra den. Ett av konseptene Lakoff tok avstand fra, var «dypstruktur». Dette er en tanke om at setninger har en underliggende form, som gjennom transformasjoner blir til den formen talerne kan høre eller se.

På 1970-tallet ble Lakoff del av det nyetablerte fagmiljøet for kognitiv lingvistikk ved Berkeley Arbeidet hans har vært påvirket av blant andre Charles Fillmore, Gilles Fauconnier, Leonard Talmy, Ronald Langacker og Eleanor Rosch.

Lakoff har også markert seg som politisk skribent, blant annet med bøkene Moral politics (1996/2002) og Don’t think of an elephant (2004). I 2003 stifta han den (nå nedlagte) venstreorienterte politiske tenketanken Rockridge Institute.

Lakoff arbeider innenfor den teoretiske retningen kognitiv semantikk, som er en del av den større teoretiske retningen kognitiv lingvistikk. I kognitiv semantikk legges det stor vekt på at betydning er konseptuell – det vil si at ord ikke nødvendigvis refererer til enheter eller relasjoner i den fysiske verden, men til mentalte konsept (mental concepts), basert på personlig forståelse, kroppslig og sosial erfaring.

Innen kognitiv lingvistikk refererer konseptuell metafor (også kalt kognitiv metafor) til forståelsen av et konseptuelt domene ved hjelp av et annet. Lakoff og hans medforfatter Mark Johnson beskrev slike konseptuelle metaforer for første gang i boka Hverdagslivets metaforer (Metaphors we live by, 1980, norsk oversettelse 2003). De argumenterer for at metaforer, som tradisjonelt har blitt sett på som et reint språklig fenomen, er konseptuelle av natur, og at de gjennomsyrer måten vi tenker på.

Et eksempel på en slik konseptuell metafor er forståelsen av tid gjennom romdimensjonen, en forståelse vi kan se i uttrykk som «de beste dagene er foran oss», «vi har lagt det vonde bak oss», og så videre. Metaforer er i denne tankegangen altså ikke først og fremst språklige størrelser. De språklige uttrykka er uttrykk for underliggende konseptuelle metaforer. Et eksempel på dette er den konseptuelle metaforen «kjærlighet er en reise». Denne gir opphav til språklige uttrykk som «de skilte lag», «forholdet kom til veis ende» og «de kunne ikke gå videre».

Lakoff har i bøker, blogginnlegg og taler anvendt teorien om konseptuelle metaforer i analysen av politisk debatt og i kommunikasjonsteori.

Hovedtesen til Lakoff er at mennesker forstår politikk på grunnlag av metaforer, og ulike politiske syn skyldes ofte grunnleggende ulike metaforer som en måte å forstå samfunnet på. For eksempel mener Lakoff at konservative konseptualiserer forholdet mellom en stat og innbyggerne dens ved hjelp av «streng far»-metaforen, mens liberale ser på staten som en «kjærlig forelder».

• språkvitenskap
• kognitiv lingvistikk

• George Lakoffs hjemmeside
• George Lakoffs personside ved University of California Berkeley
• Video av George Lakoff som snakker om konseptuelle metaforer i politikk

• Lakoff, George: Women, Fire and Dangerous Things (1987).
• Lakoff, George: Moral Politics (1996/2002).
• Lakoff, George: Don’t think of an elephant: Know your values and frame the debate (2004).
• Lakoff, George og Mark Johnson: Metaphors We Live by (1980).
• Lakoff, George og Mark Johnson: Hverdagslivets metaforer (oversatt til norsk av Mie Hidle (2003).