Georg Stiernhielm var en svensk forfatter, embetsmann og polyhistor.
Han het først Olofsson og Lilia før han ble adlet med navnet Stiernhielm i 1631. Fra 1648 var han riksantikvar og fra 1667 president i det nyopprettede Antikvitetskollegium. Fra samme år hadde han ansvar for rikets mål- og vektsystem. Som vitenskapsmann beskjeftiget han seg med språkforskning, naturfilosofi, jus, arkeologi og matematikk.
Særlig betydning har han fått ved å skape den første diktning på svensk språk, med antikkens litteratur som mønster. Han introduserte versemål som heksameter, aleksandriner og sonett. Heksameterdiktet Hercules (trykt i 1658), om valget mellom lystens og dydens vei, preges av klassisk kulturarv, platonsk mystikk, humanisme og patriotisme. Hans lyriske produksjon er samlet i Musae Suethizantes (1668), som også inneholder epigrammer, hyllingsdikt til dronning Kristina og tekster til festspill og balletter som ble oppført ved hoffet. Stiernhielm skrev også dikt på latin.
Stiernhielm betraktet svensk som urspråket, med røtter tilbake til Adams språk, og at dets lyder gjenga direkte tingenes vesen. Som språkmann utga han en fragmentarisk svensk ordbok i 1643. Hvorvidt han er forfatter av det episke heksameterdiktet Bröllopsbeswärs ihugkommelse, er omstridt.
Stiernhielm tilhørte en ansett bergmannsslekt og ble regnet som «den svenske skaldekunstens far» av litteraturhistorikeren Per Daniel Amadeus Atterbom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.