finsk filosof, professor i Helsinki 1946, i Cambridge 1948, forskningsprofessor ved Finlands Akademi fra 1961. Wright ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø 1993.
Filosofi
Wright ble internasjonalt kjent ved doktoravhandlingen The Logical Problem of Induction (1943); induksjonsproblemet har han også behandlet i A Treatise on Induction and Probability (1951). Han var en udogmatisk tilhenger av de analytiske retninger i moderne filosofi; hans interesser og skrifter er meget allsidige og dekker både logikk, vitenskapsfilosofi, etikk og kulturfilosofi. Hans Gifford lectures ved St. Andrews i Skottland (1959–60) er publisert i The Varieties of Goodness (1963) og Norm and Action (1963). Andre skrifter er An Essay in Modal Logic (1951) og Logik, filosofi och språk (1957).
Wrights viktigste bidrag til logikken og samtidig til etikken er den såkalte deontiske logikk, som styrer begreper som påbud, forbud, tillatelse, rettighet (Deontic Logic, 1950). Explanation and Understanding (1971) tar opp samfunnsvitenskapenes filosofiske problemer. I senere år var Wright opptatt av humanismens og humanioras egenart og problemer, bl.a. i Humanismen som livshållning (1978). Vetenskapen och förnuftet (1986), en kritisk, historisk og systematisk drøfting av forholdet mellom fornuft, vitenskap, natur og etikk, vakte en meget livlig diskusjon i Finland og Sverige.