Gentile da Fabriano

italiensk maler av den umbriske skole. I sin kunst forente han sienesisk stemningsmaleri med florentinsk realisme. I Nord-Italia kom han i kontakt med den kunstneriske strømning som på overgangen mellom 1300- og 1400-tallet videreutviklet det sengotiske maleriet gjennom et aktivt naturstudium. I nyere forskning tillegges han stor vekt som brobygger mellom senmiddelaldersk maleri og pioneren Masaccio. Fabriano malte Slaget ved Salvore i Dogepalasset i Venezia, i Brescia dekorerte han et kapell i Broletto for Pandolfo Malatesta. Han arbeidet dessuten i Firenze, Siena, Orvieto og til slutt i Roma, hvor han ved sin død holdt på med fresker i San Giovanni in Laterano. Ingen av disse monumentalverkene er bevart. Hans hovedverk er Hellige tre kongers tilbedelse (1423), malt for Palazzo Strozzi, nå i Uffiziene i Firenze.