Faktaboks

Geir Lundestad
Født
17. januar 1945, Sulitjelma
Død
22. september 2023
Virke
Historiker
Familie

Foreldre: Rektor Bjarne Lundestad (1918–1998) og Anny Elvine Nilsen-Nygaard (1919–2004).

Gift 29.7.1967 med rektor Aase Synnøve Liland (4.12.1943–), datter av telefonbestyrer Helmer Liland (1914–1995) og telefonbestyrer Helga Rystad (1915–1950).

Geir Lundestad
Geir Lundestad var særlig kjent for sine studier av stormaktspolitikk og amerikansk utenrikspolitikk i etterkrigstiden. Han var direktør ved Det norske Nobelinstitutt i perioden 19902014, og sekretær for Den norske nobelkomité.
Geir Lundestad
Av /NTB.

Geir Lundestad var en norsk historiker, særlig kjent for sine studier av stormaktspolitikk og amerikansk utenrikspolitikk i etterkrigstiden. Han var direktør ved Det norske Nobelinstitutt i perioden 1990–2014, og sekretær for Den norske Nobelkomité.

Bakgrunn og stillinger

Lundestad tok dr.philos.-graden i 1975 ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen «The American Non-Policy Towards Eastern Europe 1943–1947» og ble professor i amerikansk kulturkunnskap samme sted i 1979 før han ble professor i historie i 1988.

I 1990 ble Lundestad direktør ved Nobelinstituttet. Dermed var han også sekretær for Den norske Nobelkomité, som deler ut Nobels fredspris, til han trakk seg tilbake i 2014.

Fra 1991 underviste Lundestad ved Universitetet i Oslo som professor II i historie. Han var gjesteforsker i flere omganger ved Harvard University og Woodrow Wilson Center.

I sin tid i Tromsø var Lundestad også formann i rådet for Norsk Utenrikspolitisk Institutt og prorektor ved universitetet. Lundestad var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og ble i 2008 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Forskning

Lundestads forskningsarbeider fikk internasjonalt gjennomslag i et omfang som er sjelden for norske historikere.

Særlig toneangivende ble hans formulering om et amerikansk «invitert imperium» (engelsk «empire by invitation»), der det analytiske poenget var vesteuropeiske lands aktive rolle i å knytte USA sikkerhetspolitisk, militært og økonomisk nærmere kontinentet etter andre verdenskrig.

Ved Nobelinstituttet fikk Lundestad anledning til å bygge videre på sine kontakter i sterke forskningsmiljøer utenlands. Instituttets gjesteforskerprogram ble sentrum for et omfattende internasjonalt akademisk nettverk, og dette styrket også de norske miljøene for historiske og statsvitenskapelige studier av internasjonal politikk og diplomati. Lundestads egen deltakelse i seminarene ble med tiden kjent i akademiske kretser, da han stilte innlederne på prøve med sin særegne evne til å skjære analysen inn til beinet og fremlegge den i ofte skarpe, humoristiske formuleringer.

Lundestad var en landskjent formidler av amerikanske og internasjonale politiske forhold i TV og radio og særlig i forbindelse med presidentvalg i USA. Hans kompetanse gjorde ham også aktuell for verv i utenriks- og forsvarspolitikk, men han sa nei til slike da han mente de var vanskelige å forene med Nobel-arbeidet.

Nobelprisen

Obama, Lundestad, Jagland
Geir Lundestad (til høyre) og Thorbjørn Jagland under utdelingen av Nobels fredspris til Barack Obama i 2009.
Av /Det hvite hus.
Lundestad, Yousafzai, Satyarthi, Jagland
Geir Lundestad (til venstre) og Thorbjørn Jagland (til høyre) under utdelingen av Nobels fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi i 2014.
Lundestad, Yousafzai, Satyarthi, Jagland
Av /NTB.

I Lundestads tid som direktør for Nobelinstituttet gjennomgikk Nobelarrangementene i desember hvert år en betydelig oppgradering, og mediedekningen ble svært omfattende.

Lundestads og Nobelkomiteens hjertesak var å etablere et fredsprissenter. Dette åpnet i 2005 på den gamle Vestbanestasjonen i Oslo, i forbindelse med 100-årsmarkeringen av oppløsningen av unionen med Sverige.

Etter at han ble pensjonist, gav utgav Lundestad i 2015 boka Fredens sekretær, hvor han delte erfaringer fra arbeid og møter med prismottakerne så vel som fra det indre livet i Den norske nobelkomité. Det sistnevnte vakte oppsikt og ble kritisert av komiteen.

Utgivelser

Lundestad gav ut en rekke artikler og bøker om forholdet mellom USA og Europa under den kalde krigen. Disse ble del av og preget tidvis den internasjonale debatten om sentrale faglige spørsmål.

I tiden i Tromsø forfattet Lundestad to større forskningsarbeider, America, Scandinavia, and the Cold War, 1945–1949 (1980) og East, West, North, South. Major Trends in International Politics since 1945 (1987). Det sistnevnte oversiktsverket kom i flere reviderte norsk- og engelskspråklige opplag og er blitt brukt som lærebok ved universiteter og høyskoler i en rekke land. Det har blitt oversatt til blant annet svensk, engelsk, russisk og kinesisk.

Den mye leste og omtalte artikkelen om «Empire by invitation» ble publisert i forskningstidsskriftet Journal of Peace Research i 1986.

I «Empire» by Integration. The United States and European Integration 1945–1997 (1998) søkte Lundestad å gi en nytolkning av USAs forhold til Vest-Europa, med særlig fremheving av stormaktens helt sentrale rolle under den vesteuropeiske integrasjonen som førte fram mot dannelsen av EU. For USA representerte et føderalt Europa og åpne markeder en programmatisk kopi av eget samfunn, en kraftfull motvekt mot sovjetkommunismen under den kalde krigen og, nesten like viktig, en fasttjoring av tyskerne til den atlantiske verden.

I The United States and Western Europe since 1945. From «Empire» by Invitation to Transatlantic Drift (2003), oversatt til norsk året etter, analyserte han endringer i transatlantiske relasjoner fra et invitert ‘imperium’ til en mer komplisert dynamikk etter den kalde krigens slutt. Amerikansk militær alenegang i flere konflikter og EUs økte betydning for regionens sikkerhet ga tiltakende uenighet om strategi og byrdefordeling i Europa og globalt.

I The Rise & Decline of the American “Empire”: Power and its Limits in Comparative Perspective (2012) argumenterte Lundestad for at til tross for Kinas og andre lands økende økonomiske og militære styrke, var ingen foreløpig reelle rivaler til USAs internasjonale makt.

Liste over utvalgte publikasjoner

  • Norske holdninger overfor Vest-Tyskland 1947–1951, hovedoppgave, 1970
  • The American Non-Policy Towards Eastern Europe 1943–1947, doktoravhandling, Oslo/New York 1975
  • America, Scandinavia, and the Cold War, 1945–1949, New York/Oslo 1980
  • Øst, Vest, Nord, Sør: Hovedlinjer i internasjonal politikk 1945–1985, 1985
  • East, West, North, South. Major Trends in International Politics since 1945, Oslo/Oxford 1987 og senere utgaver
  • The American «Empire» and Other Studies of US Foreign Policy in Comparative Perspective, Oxford/Oslo 1990
  • Beyond the Cold War: New Dimensions in International Relations (redigert sammen med O. A. Westad), Oslo/Oxford 1993
  • redaktør for The Fall of the Great Powers; Peace, Stability and Legitimacy, Oxford/Oslo 1994
  • «Empire» by Integration: The United States and European Integration 1945–1997, Oxford 1998
  • redaktør for No End to Alliance. The United States and Western Europe: Past, Present and Future, New York/London 1998
  • The United States and Western Europe since 1945. From «Empire» by Invitation to Transatlantic Drift, 2003, på norsk som USA og Europa. Imperiet og de allierte etter 1945, 2004
  • The Rise and Decline of the American «Empire». Power and its Limits in Comparative Perspective, 2012
  • Fredens sekretær. 25 år med Nobelprisen, 2015

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hvem er hvem 1994
  • Eriksen, Knut Einar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg