Gaularvassdraget har to armer som begge har sine kilder i Jostedalsbreens vestligste utløpere. Den nordligste armen kommer fra områdene omkring Grovabreen, gjennom Haukedalen og inn i det store Haukedalsvatnet og så videre til Viksdalsvatnet. Den sørligste armen av vassdraget har sine kilder på Gaularfjellet og renner stort sett rett vestover gjennom den trange Gaulardalen ut i Haukedalsvannet, like ved det nordligste tilløpet. Fra vestenden av vannet går elva gjennom større og mindre vann før den renner ut innerst i Dalsfjorden.

Både relieffet og de store nedbørsmengdene i nedbørsfeltet gjorde at vassdraget raskt ble undersøkt for mulig regulering og kraftproduksjon. Tre kraftverk ble planlagt med et totalt kraftpotensiale på 1043 gigawatt-timer, noe som førte til stor lokal motstand. Vassdraget fikk den mest verneverdige kategorien i Samlet plan for vassdrag, men på tross av dette ble Gaular tatt ut av Verneplan IV da denne ble lagt frem 1991. Da samlet plan ble behandlet av Stortinget i 1993, ble det imidlertid varig vernet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg