norsk slekt, opprinnelig Gaarmand. Rådmann Johan Garmann (ca. 1580–1651), født i Haderslev, kom til Norge 1628 og grunnla et handelshus på Bragernes. Han ble senere utnevnt til faktor ved Kongsberg sølvverk. Sønnen Johan Garmann (1610–73) ble landkommissarius og ervervet store jord- og skogeiendommer rundt Christiania. En annen sønn, Herman Garmann (1612–74), magistratspresident i Bergen, som er stamfar for den nålevende slekt, eide store jordegods på Vestlandet. Hans sønn, sogneprest i Os Christopher Garmann (ca. 1642–1721), var far til generaltollforvalter Johan Garmann (1675–1730), gift 1709 med Karen Frimann til Utstein kloster, som fulgte slekten Garmann til 1885. Deres sønn, sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717–68), eide Mielde gods, Sandviken og Alvøen gods og kruttverk ved Bergen. Fra deres sønner Johan Garmann (1744–1810) og Christopher Garmann (1747–1800) stammer de to grener av slekten.
Johan Garmann, som eide Sandviken, var far til bl.a. Jens Kahrs Garmann (1781–1830), og dennes sønnesønn var skuespilleren Fredrik Torp Garmann (1850–1907).
Johan Garmann (1744–1810) hadde også sønnen Christopher Garmann (1788–1842), på Mjelde gård i Haus, og dennes sønn David Brunchorst Garmann (1818–84) eide først Mjelde, senere Lokøen ved Bergen og har etterslekt der.
Christopher Garmann (1747–1800) ble sogneprest i Alstahaug. Fra sønnen Johan Garmann (1780–1815), sogneprest i Byneset, stammer bl.a. brødrene Johan Christopher Garmann (1845–ca. 1918), som utvandret til USA, og Carsten Tostrup Wenzel Garmann (1848–1909), gravør og stempelfabrikant i Oslo. Begge fikk etterslekt. En annen sønn av Christopher Garmann var grosserer i Trondheim Herman Christopher Garmann (1787–1853), en av stifterne av Trondhjems Sparebank.