rundaktig område av geologisk interesse ved Gardnos i Hallingdal. Området er naturfredet, men kan studeres langs en 2 km lang natursti med informasjonstavler.
Strukturen og bergartene antas dannet ved et stort meteoritt-nedslag fra verdensrommet for omkring 650 mill. år siden, og senere oppfylling av kratersjøen med sedimenter. Nedslagskroppen (boliden) kan ha hatt en diameter på 200–300 m og en fart på 25 km/s ved nedslaget.
Det opprinnelige nedslagskrateret kan ha vært omkring 700 m dypt, men er forlengst slitt bort av tidens tann.
I 1993 ble det tatt ut en 400 m lang kjerneprøve ved boring. Dypest nede finner man den egentlige gardnosbreksje, som er en nedslagsbreksje (impaktitt). Over denne finnes suevitt, som er sammensatt av glassfragmenter (opprinnelig smeltefiller) sammen med opprevne mineral- og bergartsfragmenter. Et interessant mineralogisk trekk ved denne bergarten er at den inneholder karbon som ørsmå (0,5 – 1 μm) diamanter dannet ved det enorme trykksjokket da meteoritten slo ned. En tredje bergartstype er en opprinnelig helt oppsmeltet masse, som mest av alt ligner på en lava. Aller øverst finnes en 150 m tykk lagserie av sedimentær breksje, gradert sandstein og skifer, som er dannet fra avleiringene som etter hvert samlet seg i den opprinnelige kratersjøen.