Gamlebyen (boligstrøk i Oslo)

Etter bybrannen i 1624 og anlegget av Christiania på motsatt side av Bjørvika mistet det gamle Oslo sine byprivilegier, forfalt og ble en landsbyaktig forstad, preget av kirkeruiner og klosterruiner som skaffet materialer til andre byggverk, men som etter hvert grodde til. Oslo Ladegård (som skjulte hvelvene av den gamle bispeborgen i sine kjellere) eide det meste av området. Annen gammel bebyggelse som, tross branner og ombygginger, til en viss grad holdt seg, var Dominikanerklosteret, der biskopen hadde sin bolig (nå Bispegården), og Fransiskanerklosteret med Oslo Hospital og kirke (nå Gamlebyen kirke).

Forstaden Oslo hadde 1400 innbyggere da den 1859 ble innlemmet i Christiania, men folketallet økte raskt etter at gateforbindelsene med byens sentrum ble utbedret, og det vokste frem en leiegårdbebyggelse. Alna (Loelva), som rant gjennom Gamlebyen, ble i 1923 ført inn i tunnel fra Kværner til Kongshavn for å skaffe jernbanen større arealer. Utgravning av den eldste bebyggelsen begynte i 1865, fra 1920-årene under ledelse av arkitekt Gerhard Fischer, som anla Minneparken, en ruinpark med rester av Sankt Hallvardskatedralen med Olavskirken, Olavsklosteret og Korskirken (sognekirke for byens nordligste deler beliggende i den nåværende Oslo bispegårds hage).

Andre utgravninger har vært foretatt under Ladegården og i Ladegårdshagen, ved Clemenskirken, og på jernbanetomten ved Sørenga, hvor ruinene av Mariakirken og Kongsgården ble avdekket i 1960-årene. I Mariakirkens ruiner ble Håkon 5. Magnussons grav i 1969 markert med inskripsjon på en steinplate.

Fra 1990-årene ble hovedveisystemet i Gamlebyen lagt om for å gå utenom de bevarte restene av middelalderbyen, fra 1995 med tunnel under Ekebergåsen. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble ruinene av Clemenskirken avdekket, området rundt Mariakirken og Kongsgården ble opprustet, og den opprinnelige strandlinjen ble markert med et vannspeil. Disse arbeidene krevde blant annet rivning av en lang, flerfelts veibro fra 1963 (Loengabroen). Etter de omfattende trafikksaneringene har det vært en betydelig boligbygging her.

Gamlebyen gravlund ble innviet i 1874 som Anefeltløkkens Kirkegaard, ble fra 1894 kalt Oslo gravlund, og har hatt sitt nåværende navn siden 1925. Oslo Hospitals kirkegård ble innlemmet i 1961. Kapellet ble oppført i 1877 og ombygd i 1934–1935. Gravlunden ble utvidet i 1939. På et lite felt er det samlet sjømannsgraver. Gravlunden har eget gravfelt for muslimer. Blant gravlagte personer er eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen (1782–1830) og maleren Adolph Tidemand (1814–1876).

Gamlebyen kirke, Oslo Hospitals kirke, er sognekirke for Gamlebyen menighet (kalt Oslo menighet i 1880–1924). På tomten lå Fransiskanerklosteret fra 1290 og en kirke tilknyttet Oslo Hospital fra 1734. Etter en brann i 1794 ble nåværende kirke oppført. Kirken ble bygd i Louis-seize-stil, med tårnet plassert i øst, midt på fasaden. Den ble restaurert i 1934–1939. Etter 1859 ble kirken midlertidig kirke for den nyopprettede Grønland menighet, og benyttet som annekskirke etter at Grønland kirke sto ferdig i 1869 til Oslo menighet ble opprettet i 1880 og kirken formelt ble en menighetskirke. Kirken eies fortsatt av Oslo Hospital. Gamlebyen er fra 1984 et sogn under Vålerengen og Gamlebyen prestegjeld. Menigheten er en av bare to i Norge hvor under halvparten av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke.

Gamlebyen skole åpnet i 1881 under navnet Oslo skole. Til anlegget hører også en skolebygning fra 1903 og en gymnastikkbygning fra 1922. Gamlebyen skole var nedlagt i 1991–1994.

• Oslo

• Krogstad, Morten & Erik Schia: Vandring i Gamlebyen, rev. opptr., 1993
• Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, 2. utg., 1995