Galba

Galba var av patrisisk slekt og med støtte fra keiser Augustus' kone Livia steg han raskt i gradene i Roma. Livia etterlot ham også en arv, ifølge kildene til irritasjon for keiser Tiberius, hennes sønn.

Galba nådde konsulatet i 33 og var deretter guvernør i flere provinser. Under keiser Nero ble han tildelt æresbevisninger, medlemskap i viktige presteskap og nye militære kommandoer. Fra 60 evt. var han guvernør i Hispania Tarraconensis (i dagens Spania).

Galba var ansett som redelig og dyktig, men autoritær og gjerrig. Da Neros vanstyre førte til opprør, forholdt Galba seg lenge i ro, men lot seg til slutt utpeke som senatet og folkets anfører og gikk mot Nero og Roma. Etter at Nero rømte hovedstaden og tok sitt eget liv, ble Galba utropt til ny keiser som den første utenfor den julisk-claudiske slekten. Han klarte imidlertid ikke å overbevise verken folket eller hæren om at han var rett mann, og gjorde seg upopulær ved gjerrighet og strenghet. Det ble da dannet en sammensvergelse mot ham, og han ble myrdet på Forum Romanum i januar 69 og etterfulgt av Otho.

• Romerrikets historie
• romerske keisere

• Wellesley, Kenneth: The year of the four emperors, 3rd ed., 2000