norsk lege, professor i medisin (psykiatri) ved Universitetet i Oslo og overlege ved Universitetets Psykiatriske klinikk 1940–65. Betydelig vitenskapelig produksjon, særlig om schizofreni og rettsmedisinske emner. Utgitt flere lærebøker. Omfattende populærmedisinsk forfatterskap.
Etter 1945 forsket Langfeldt på psykologiske faktorer hos nazister. I debatten omkring rettsoppgjøret tok han til orde for rask rehabilitering av landssvikerne. Han stilte seg kritisk til at ikke Quisling ble underkastet rettspsykiatrisk undersøkelse, bl.a. fordi han mente at Quisling kunne være paranoid. Langfeldt samlet stoff om dette og utgav 1969 Gåten Vidkun Quisling. Langfeldt foretok den judisielle observasjon i forbindelse med landssviksaken mot Knut Hamsun.