colombiansk forfatter. Hans roman Cien años de soledad (1967, norsk overs. Hundre års ensomhet, 1970) er blitt betegnet som et litterært mesterverk, og som den betydeligste spansk-amerikanske roman etter den annen verdenskrig.
Han debuterte 1955 med romanen La hojarasca, hvor handlingen er lagt til en imaginær landsby et sted i Latin-Amerika, Macondo. I 1961 kom El coronel no tiene quien le escriba (norsk overs. Ingen skriver til obersten, 1980), en historie om en pensjonert oberst som venter på en pensjon som aldri kommer. Året etter kom en samling fortellinger, Los funerales de la Mamá Grande og en roman, La mala hora.
Disse verkene må regnes som forstudier til romanen Cien años de soledad, en storstilet saga over slekten Buendía, fra grunnleggelsen til tilintetgjørelsen av landsbyen Macondo. Boken er både realistisk og fantastisk, og preget av menneskelighet og humor. I tillegg kommer et frodig språk og en besettende fortellerstil.
En ny samling fortellinger kom i 1972, La increíble y triste historia de la cándida Eréndira y su abuela desalmada (filmatisert 1983 av Ruy Guerra; norsk overs. Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor, 1979). I 1975 utkom García Márquez' lenge ventede roman El otoño del patriarca (norsk overs. Patriarkens høst, 1977). Boken gir et portrett av en maktsyk og ensom latinamerikansk diktator, der makabre scener er skildret med grotesk humor. Romanen Crónica de una muerte anunciada (1981, norsk overs. Beretningen om et varslet mord, samme år; filmatisert 1987 av Francesco Rosi) forteller i journalistisk stil en historie om kjærlighet og hevn basert på en virkelig hendelse, mens El amor en los tiempos del cólera (1985, norsk overs. Kjærlighet i koleraens tid, 1986) er en romantisk beretning, med en humoristisk undertone, om fullbyrdelsen av en 50 år gammel kjærlighet i 1800-tallets Colombia.
I 1988 debuterte García Márquez som dramatiker, med skuespillet Diatriba de amor contra un hombre sentado. 1989 kom romanen El general en su laberinto (norsk overs. s.å., Generalen i sin labyrint), 1992 Doce cuentos peregrinos (norsk overs. Tolv vandrehistorier, 1992) og 1994 Del amor y otros demonios (norsk overs. Om Amor og andre demoner).
García Márquez er også kjent for sine journalistiske reportasjer, hvorav flere er utgitt i bokform. I 1996 vendte han tilbake til denne sjangeren med Noticia de un secuestro, en rekonstruksjon av et gisseldrama der ni journalister ble holdt fanget av narkotikakongen Pablo Escobar. 2003 kom hans selvbiografi Vivir para contarla (norsk overs. Leve, for å fortelle, 2003) og 2004 romanen Memorias de mis putas tristes (norsk overs. Alle mine triste horer, 2005).
García Márquez fikk Nobelprisen i litteratur 1982.
Et utvalg verker
| La hojarasca | 1955 |
| El coronel no tiene quien le escriba (Ingen skriver til obersten) | 1961 |
| Los funerales de la Mamá Grande | 1962 |
| La mala hora | 1962 |
| Cien años de soledad (Hundre års ensomhet) | 1967 |
| La increíble y triste historia de la cándida Eréndira y su abuela desalmada (Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor) | 1972 |
| El otoño del patriarca (Patriarkens høst) | 1975 |
| Crónica de una muerte anunciada (Beretningen om et varslet mord) | 1981 |
| El amor en los tiempos del cólera (Kjærlighet i koleraens tid) | 1985 |
| Diatriba de amor contra un hombre sentado | 1988 |
| El general en su laberinto (Generalen i sin labyrint) | 1989 |
| Doce cuentos peregrinos (Tolv vandrehistorier) | 1992 |
| De amor y otros demonios (Om Amor og andre demoner) | 1994 |
| Vivir para contarla (Leve, for å fortelle) | 2002 |