Fra oppskytingen av GOCE fra Plesetsk i Russland 17. mars 2009
GOCE var en jordobservasjonssatellitt skutt opp for den europeiske romorganisasjonen ESA i 2009. Hensikten med GOCE var å foreta tredimensjonale gravitasjonsmålinger som ble brukt til å utarbeide meget nøyaktige kart over Jordens gravitasjonsfelt og til å perfeksjonere geoiden, referanseformen på Jorden. Satellitten var aktiv fram til 2013.
GOCE-prosjektet ble startet i 1999 som det første i ESAs Earth Explorer Core Mission-serie. Satellitten var utviklet av en industrigruppe under ledelse av Thales Alenia Space i Torino, Italia. Til sammen 45 europeiske bedrifter bidro til byggingen av satellitten.
GOCE ble skutt opp 17. mars 2009 fra Plesetsk i Russland med en russisk Rockot-bærerakett. Satellitten hadde en oppskytningsmasse på 1052 kg. Banen GOCE benyttet i den operative fasen hadde en ekvatorvinkel på 96,7° og en høyde på bare 250–260 kilometer.
Det viktigste instrumentet om bord i GOCE hadde seks meget følsomme akselerometre montert i par langs tre perpendikulære akser på en uhyre stødig struktur bygget av et karbonkompositt-materiale. Satellitten registrerte en ørliten differanse i gravitasjonskraften mellom akselerometerparene 50 centimeter fra hverandre.
Satellitten var utstyrt med to xenon-ionemotorer, én primær og én reserve, for å justere banen. For å holde den atmosfæriske motstanden til et minimum, hadde GOCEs ca. 5 meter lange, slanke skrog fått en nær pilliknende form. For å hindre vibrasjoner var det ingen bevegelige mekaniske deler om bord.
21. oktober 2013 var drivstoffet om bord brukt opp, og GOCE ble tvunget ned i en dalende bane. Det er antatt at mesteparten av satellitten på ca. 1100 kg brant opp 11. november 2013, men at kanskje 25 prosent nådde jordoverflaten.
Data fra satellitten har gitt en mer nøyaktig geoide enn det som tidligere hadde vært tilgjengelig. Et nøyaktig kjennskap til Jordens geoide anses meget viktig for fremtidige studier av vår planet med hav og atmosfære. Satellitten har også gitt en vesentlig forbedret romoppløsning.
Innen geodesien gir nøyaktige data fra satellitten en referansemodell for høydemålinger globalt. Dette kan føre til en bedre oversikt over havflatenivå-endringer.
For oseanografi vil et bedre kjennskap til gravitasjonsfeltet for eksempel kunne redusere usikkerheten knyttet til varmeinnhold og masseforflytning i verdenshavene, som igjen betyr en betydelig forbedring av modellene for havsirkulasjon og klimavarsling.
For geofysikk vil en kombinasjon av GOCE-resultater og magnetiske, topografiske samt seismiske data kunne gi betydelige bidrag til utarbeidelsen av detaljerte, tredimensjonale kart over tetthetsvariasjoner i Jordens skorpe og øvre mantel. Dette kan igjen føre til en bedre modellering av sedimentbassenger, sprekkdannelser, tektonisk bevegelse og sjø/land vertikale endringer. Dermed øker forståelsen av prosessene som fører til enkelte typer naturkatastrofer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.