G (bokstav)

I norsk representerer g en dorsal lyd som uttales ved at tungeryggen møter ganen.

g uttales som stemt sj [ʒ] foran i og e på katalansk og også foran y på fransk, som stemt dsj [dʒ] foran de samme vokaler på engelsk og foran i og e på italiensk, som x på nederlandsk og foran i og e på spansk.

På norsk er g stum foran j, f.eks. i gjøre, blir uttalt som j foran ei og i i opprinnelig norske ord, f.eks. i geip, gi, men som g i opprinnelig fremmede ord, f.eks. geistlig. Foran e og i i opprinnelig fremmede ord uttales bokstaven dels som g, f.eks. general, dels som ustemt sj [ ʃ ], f.eks. generøs, dels som dsj [dʒ], f.eks. gentleman, alt etter det språk ordet stammer fra. Foran y uttales g oftest som j, i særlig fremmede ord, som g.

På færøysk uttales den som g foran bakre vokaler, og som dsj foran fremre vokaler. Mellom fremre vokaler uttales den j og mellom bakre v.

Albansk har sammensetningen gj, som uttales dj.

gn finnes både på fransk og italiensk, hvor den uttales nj.

Italiensk skriver gl for lj.

Maltesisk har sammensetningen għ i ord som på arabisk skrives med ع, men den har ingen uttale på maltesisk og bidrar kun til en forlengelse av vokalen.

Latvisk har g med komma for å skrive lyden [dj]. Det står under ved stor bokstav (Ģ) og over ved liten (ģ).

Maltesisk skriver prikk over g for lyden [dʒ]: ġ.

• det latinske alfabetet
• det norske alfabetet