svensk skuespiller. Debuterte 1908 på Oscars-Teatern og var knyttet til Svenska Teatern fra 1913 til dets opphør 1925. Senere ledet han en lang rekke forskjellige teatre i Stockholm: Oscars-Teatern sammen med Pauline Brunius, Stora og Lilla Konserthusteatern og Vasa-Teatern i samarbeid med Per Lindberg. Etter 1925, da han første gang gjorde suksess i Oslo, utførte han sine viktigste roller i alle de nordiske hovedsteder. Han var en blendende artist som hadde utviklet sine sceniske virkemidler til den høyeste kunstneriske uttrykksfullhet. Til hans ypperste roller hører Shakespeares Hamlet, Peer Gynt og Hjalmar Ekdal i Vildanden av Ibsen, Fedja i Tolstojs Det levende lik, Marchbanks i Shaws Candida og soldaten i Raynals Graven under triumfbuen. Hans humør og sjarm skaffet ham en rekke lystspillseire som Peter Peter, Danilo i Den glade enke og Roy Lane i Broadway.
Etter at lydfilmen kom, hadde Ekman flere sentrale filmroller, bl.a. mot den unge Ingrid Bergman i Swedenhielms (1935) og Intermezzo (1936). Utgav 1928 selvbiografien Den Tänkande August.