Frostating

Frostating, i middelalderen et av Norges fire store lagting. Ifølge Snorre og andre sagaskrivere var det Håkon den gode (ca. 950–960) som «satte» Frostatingsloven, noe som vel betyr at Frostating ble nærmere ordnet under ham. Frostating omfattet de 8 fylkene i Trøndelag (dvs. «trøndernes lovområde») samt Norðmærafylki, Naumdælafylki og i en senere tid også Hålogaland. Det hadde tingsted på halvøya Frosta (gården Lagatún, nå Logtun), men ble senere flyttet til Trondheim og kalles deretter for «Trondheims lagting». Frostating ble holdt om sommeren, fra 1274 den 17. juni.

Frostatings rettsnormer danner Frostatingsloven (norrønt Frostuþingslǫg), som inneholder eldgamle norske rettsregler, samlet og nedskrevet på 1000–1200-tallet. Denne landskapslov, hvorav de viktigste deler er bevart til våre dager, falt bort ved innførelsen av den felles landslov 1274.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Rettshistorie

Jon Gisle

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.