Fritz Busch

Fritz Busch studerte ved musikkonservatoriet i Köln med Fritz Steinbach som lærer. Han fikk sitt første engasjement ved operaen i Riga i 1909 og ble i 1912 musikksjef i Aachen. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig ble han i 1918 musikksjef ved operaen i Stuttgart. Her skapte han en ny giv i de vanskelige etterkrigsårene og ble lagt merke til.

Fritz Busch var bror av Adolf Busch og Hermann Busch.

I 1922 ble han hentet til operaen i Dresden hvor han var musikksjef til 1933. Her ledet han blant annet urpremierene på Doktor Faust (1925) av Ferruccio Busoni, Cardillac (1926) av Paul Hindemith og Intermezzo (1924) og Die ägyptische Helena (1928) av Richard Strauss.

I samarbeid med forfatteren Franz Werfel og regissøren Carl Ebert stod Busch også for en Verdi-renessanse i Dresden, med tyskspråklige versjoner av operaer som Skjebnens makt og Don Carlos.

Busch dirigerte Verdis operaer med markante rytmer, raske tempi og stor intensitet, en tilnærming som ga musikken en ny og moderne klarhet i formen uten at sangernes ekspressivitet gikk tapt.

Som motstander av nazismen forlot Busch Tyskland i 1933. Han var i 1934–1939 den første musikksjefen ved operafestivalen i Glyndebourne, og bidro sterkt til å gi denne festivalen internasjonal status.

Han bidro vesentlig til å løfte frem Danmarks Radios Symfoniorkester både før og etter andre verdenskrig, og var en populær sjefdirigent ved Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm i årene 1937–1940.

Fritz Busch gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) med stor suksess ved tre anledninger, i februar 1938 med verker av Johann Sebastian Bach, Ludwig van Beethoven og Hector Berlioz, i november 1939 med verker av Wolfgang Amadeus Mozart, Johannes Brahms og Bedřich Smetana og i november 1949 med verker av Beethoven, Berlioz og Brahms foruten Franz Schubert.

Busch ledet forestillinger ved Teatro Colon i Buenos Aires i 1934–1936 og i årene 1940–1947, og ved Metropolitan-operaen i New York i 1945–1949.

Fritz Busch gjorde en rekke betydelige plateinnspillinger. Blant hans mest berømte er innspillingene av operaene Cosi fan tutte av Wolfgang Amadeus Mozart og Maskeballet og Otello av Giuseppe Verdi.

Han utga selvbiografien Aus dem Leben eines Musikers (1949) og en lærebok i direksjon, Der Dirigent, som kom ut posthumt i 1961.

• Danmarks Radios Symfoniorkester
• Giuseppe Verdi