Friheten (avis)

Etter etableringen i 1941 ble Friheten utgitt ukentlig i stensilert utgave fram til våren 1942. I løpet av denne perioden hadde avisen flere redaktører, med Christian Gottlieb Hilt som den første, etterfulgt av Erling Heiestad, Ola Hofmo og Kåre Selnes.

Fra og med nummer 25 i 1942 ble avisen trykt på Kai Møllers trykkeri i Drammen, noe som gjorde den til en av de få illegale avisene som ble produsert i et trykkeri. Dette økte både kvaliteten og distribusjonsmulighetene av avisen.

I 1943 overtok Jul Kvale som redaktør før Adelstein Haugen og Otto Sommerstad besetter redaktørkrakken i 1944. Etter at avisen hadde færre utgivelser en periode i 1944, stiger utgivelsesfrekvensen i månedene frem mot frigjøringen.

Under andre verdenskrig er det estimert at det ble trykket rundt to millioner eksemplarer av Friheten. Mange i kretsen rundt avisen ble arrestert under krigen. Blant annet døde Ola Hofmo i tysk konsentrasjonsleir.

Etter frigjøringen kom Friheten ut som dagsavis og tok over rollen til Arbeideren fra mellomkrigstiden. Avisen fungerte som Norges Kommunistiske Partis hovedorgan i Oslo. På grunn av den sterke posisjonen til kommunistene rett etter etter krigen, opplevde Friheten en betydelig økning i opplag, med 130 000 eksemplarer høsten 1945.

Allerede i løpet av 1946 sank opplaget til avisen betydelig. Tilbakegangen hang sannsynligvis sammen med Frihetens tvungne omlegging fra morgen- til middagsavis på grunn av påståtte kapasitetsproblemer i det DNA-kontrollerte Arbeidernes Aktietrykkeri.

Mot slutten av 1940-årene ble Frihetens nedslagsfelt ytterligere begrenset. Avisen fungerte som talerør for kommunistene, en gruppe som i konteksten av den kalde krigen ble stadig mer utstøtt. Fra 1951 var Friheten NKPs eneste dagsavis.

Utgivelsen av avisen ble delvis finansiert gjennom årlige innsamlingsaksjoner blant abonnentene og NKPs medlemmer. I 1954 ble det etablert en ukentlig avlegger av Friheten som fikk navnet Ny Tid. Ny Tid ble distribuert til distrikter som i liten grad var dekket av Friheten. Redaktør i perioden fra 1946 til 1957 var Jørgen Vogt.

I et forsøk på å bedre de kontinuerlige økonomiske problemene ble Friheten i 1958 lagt om fra morgen- til ettermiddagsavis. I 1959 tok Reidar T. Larsen over som redaktør og satt til 1968. I 1967 forsvant avleggeren Ny Tid, og Friheten ble redusert til ukeavis. Driften av Friheten fikk et oppsving etter 1969 da pressestøtten ble innført. Avisen ble dermed mindre avhengig av donasjoner og innsamlinger.

Som et ledd i samlingsprosessen mellom partiene SF og NKP, ble det lagt planer om at Friheten og SF-organet Orientering skulle fusjonere i 1975 og bli til et nytt partiorgan for det samlede SV. Samlingen ble imidlertid mislykket. NKP fortsatte som et selvstendig parti og Friheten som partiets hovedorgan. I 1977 økte Friheten utgivelsesfrekvensen til to utgaver ukentlig.

Samtidig med kommunismens internasjonale sammenbrudd ble Frihetens stilling svekket. Sommeren 1989 ble Friheten redusert til ukeavis, før den ordinære avisdriften ble nedlagt etter at avisen nesten gikk konkurs i 1992. Gjennom lån og innsamlinger ble avisen likevel opprettholdt. I perioden 1992 til 1995 kom den ut én til to ganger i måneden.

Høsten 1995 ble Friheten igjen innlemmet i pressestøtteordningen, da avisen ble vurdert som viktig for å opprettholde mangfoldet i norske media. Som en følge av dette ble Friheten igjen utgitt ukentlig fra 1996. Det ble i 2009 vedtatt å trappe ned pressestøtten, og avisen gikk over til å komme ut hver 14. dag.

I 2010 Harald Øystein Reppesgaard ny redaktør. I 2011 gikk avisen over til fargetrykk på bedre papir. Samme år fikk avisen også tilbake pressestøtten og lanserte en ny nettutgave.