britisk kjemiker, en av pionerene i studiet av radioaktive fenomener. Under et opphold i Montreal 1900–02 fremsatte han sammen med E. Rutherford teorien om radioaktivt henfall (desintegrasjon). I 1903 påviste Soddy sammen med W. Ramsay at helium dannes ved radioaktiv spalting av radon. Rutherford og Soddy fant at radon var en edelgass i 1900. I årene etter 1909 viste Soddy at radioaktiv omdanning av grunnstoffer førte til grunnstoffer som var fullstendig like i kjemisk henseende, og som derfor måtte stå på samme plass i grunnstoffenes periodesystem, men som atskilte seg ved at de hadde forskjellig radioaktiv opprinnelse, forskjellige radioaktive egenskaper og forskjellig relativ atommasse. I 1910 foreslo Soddy som den første å betegne slike varianter av samme grunnstoff som isotoper. Han påpekte i 1911 at en radioaktiv α-omvandling måtte føre til dannelse av et grunnstoff som stod to plasser foran det opprinnelige i periodesystemet, noe som førte videre til beskrivelsen av de radioaktive forskyvningslovene 1913 ved A. S. Russell og K. Fajans. Soddy oppdaget 1918 sammen med J. A. Cranston den langtlevende isotopen 231 av protactinium. I 1922 fikk han Nobelprisen i kjemi. Fra 1918 ble han mer og mer opptatt av økonomiske og sosiale spørsmål, og i en rekke bøker og skrifter rettet han til dels skarp kritikk mot de rådende økonomiske og kapitalistiske forhold. Bare 59 år gammel trakk Soddy seg tilbake fra sitt professorat og slo seg ned i Brighton.
Frederick Soddy
- Død
- 1956.0.0
- Født
- 1877.0.0
- Uttale
- sˈådi