Frederick Soddy

Under et opphold i Montreal 1900–1902 fremsatte han sammen med Ernest Rutherford teorien om radioaktivt henfall (desintegrasjon). I 1903 påviste Soddy sammen med William Ramsay at helium dannes ved radioaktiv spalting av radon. Ernest Rutherford og Soddy fant at radon var en edelgass i 1900.

I årene etter 1909 viste Soddy at radioaktiv omdanning av grunnstoffer førte til grunnstoffer som var fullstendig like i kjemisk henseende, og som derfor måtte stå på samme plass i grunnstoffenes periodesystem, men som atskilte seg ved at de hadde forskjellig radioaktiv opprinnelse, forskjellige radioaktive egenskaper og forskjellig relativ atommasse. I 1910 foreslo Soddy å kalle slike varianter av samme grunnstoff for isotoper.

Han påpekte i 1911 at en radioaktiv α-omvandling måtte føre til dannelse av et grunnstoff som stod to plasser foran det opprinnelige i periodesystemet, noe som førte videre til beskrivelsen av de radioaktive forskyvningslovene i 1913 ved A. S. Russell og Kasimir Fajans. Soddy oppdaget 1918 sammen med John Arnold Cranston den langtlevende isotopen 231 av protactinium.

I 1922 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi for 1921. Fra 1918 ble han mer og mer opptatt av økonomiske og sosiale spørsmål, og i en rekke bøker og skrifter rettet han til dels skarp kritikk mot de rådende økonomiske og kapitalistiske forhold. I 1933, bare 59 år gammel, trakk Soddy seg tilbake fra sitt professorat og slo seg ned i Brighton.

• forskyvningslovene
• fysikkens historie

• Nobelstiftelsens nettsider om Frederick Soddy