Faktaboks

Frederick George Jackson
Uttale
dʒˈæksn
Født
6. mars 1860, Alcester Lodge, Alcester , Warwickshire, Storbritannia
Død
13. mars 1938, London, Storbritannia
Frederick George Jackson
Litografiet av Frederick George Jackson ble publisert i magasinet Vanity Fair, 16. desember 1897. Han var da 37 år gammel.
Av .
Frans Josef land
Kart over Frans Josef land fra 1898, med rutene til Frederick G. Jackson, fra Jackson-Harmsworth Polar Expedition i 1894–1897
Av .
Leir
Jacksons forskningsbase Elmwood på Kapp Flora, Frans Josef land i 1896
Av /Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Lisens: Public domain

Frederick George Jackson var en britisk offiser og polarforsker. Han er mest kjent for at han i 1894–1897 ledet en ekspedisjon til Zemlja Frantsa Iosifa (Frans Josef land). Ekspedisjonen kartla de vestlige øyene, opprettholdt en meteorologisk stasjon på Kapp Flora (Mys Flora) og foretok naturhistoriske innsamlinger.

Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen fikk skyss med Jacksons ekspedisjonsfartøy fra Frans Josef land til Norge mot slutten av Fram-ekspedisjonen, noe som høyst sannsynlig reddet deres liv.

Bakgrunn

Frederick George Jackson ble født i Warwickshire, midt i England, og fikk sin universitetsutdannelse i Edinburgh. Familien eide en landeiendom i England og Frederick var svært interessert i storviltjakt.

I 1887 seilte Jackson i seks måneder med sel- og hvalfangerskipet Eric i Grønlandshavet. Han hadde en tydelig dragning mot Arktis, og planla deretter å dra til det lite kjente Frans Josef land.

På 1890-tallet trodde man at Frans Josef land var et større landområde som kunne strekke seg langt mot Nordpolen. Denne misforståelsen var særlig basert på den østerriksk-ungarske ekspedisjonen til området under Julius von Payer og Karl Weyprecht i 1872–1874. I 1892 baserte Jackson sine planer på deres – som det viste seg – feilaktige opplysninger om land de mente å ha skimtet lengre mot nord. Samtidig skulle hans ekspedisjon også kartlegge så mye som mulig av Frans Josef lands kyster og utføre omfattende vitenskapelige observasjoner. Disse to målene ble oppfylt med glans.

Jackson–Harmsworth-ekspedisjonen

Forberedelser

For å forberede seg til ekspedisjonen foretok Jackson i 1893—1894 en lang reise til Vajgatsjøya like sør for Novaja Semlja, hvor han overvintret blant samojedene. Derfra reiste han med sleder dratt vekselsvis av hunder, ponnier og reinsdyr langs kysten til Petsjoraelven, videre til Arkhangelsk og Kvitsjøen og endelig til Kirkenes. Underveis fikk han erfaring også med samenes tilpasninger til det arktiske klimaet.

I Arkhangelsk fikk Jackson beskjed om at den britiske aviseieren Alfred Harmsworth (senere Lord Northcliffe) ville finansiere den planlagte ekspedisjonen til Frans Josef land, som derved fikk navnet Jackson-Harmsworth Expedition. Skipet Windward ble kjøpt og en laftet tømmerhytte ble laget i Arkhangelsk til ekspedisjonen. Der ble det også kjøpt inn pelsverk. Fridtjof Nansens bror Alexander hjalp til med innkjøp av sleder, ski og mer pelsverk i Norge, og det beste av hermetisert mat ble anskaffet i England. Jackson satset imidlertid mest på å få tak i ferskt kjøtt av isbjørn og hvalross for å sikre sunnheten hos deltakerne.

Åtte deltakere ble valgt, ingen med arktisk erfaring. Av vitenskapsmenn deltok Albert B. Armitage (astronomiske, meteorologiske og magnetiske observasjoner), Reginald Koettlitz (lege og geolog), Harry Fisher (botaniker og zoolog) og Josiah F. Child (mineralog). William Speirs Bruce erstattet Fisher det siste året. I tillegg var assistentene H.A.H. Dunsford, J.W. Heyward og S. Burgess med. Både Koettlitz og Armitage deltok på Robert F. Scotts antarktiskekspedisjon i 1901–1904, mens Bruce ledet sin egen skotske ekspedisjon til Antarktis i 1902–1904.

På Frans Josef land

Basen ble etablert på Kapp Flora (Mys Flora) i september 1894 og fikk navnet Elmwood etter Harmsworths eiendom. Ut herfra ble det foretatt mange og lange sledereiser for kartlegging og vitenskapelige undersøkelser. Windward skulle seile hjem etter å ha satt ekspedisjonen i land, men ble innestengt av isen og måtte overvintre i nærheten av Elmwood. Det dro tilbake til London i juli 1895.

Jacksons ekspedisjon ble på Frans Josef land i tre år, frem til 1897. Deltakerne oppnådde vesentlige resultater. Først og fremst konstaterte de at Frans Josef land var et arkipel av mange små og store øyer og ikke en landmasse som kunne strekke seg mot Nordpolen. Mennene fikk kartlagt de fleste av øyene som ikke allerede var kartlagt av Payer og Weyprechts ekspedisjon eller av engelskmannen Benjamin Leigh Smith i 1880 og 1881—1882. Etter Jacksons ekspedisjon var Ostrov Greem-Bell (Graham Bell-øya) i øst den eneste større øya som ikke var blitt oppdaget. De vitenskapelige innsamlingene og observasjonene var også viktige. Ikke minst ble ingen av deltakerne syke, takket være et stort antall isbjørner og hvalross som ble felt til ferskmat.

Nansen og Johansen

Landskap
Kapp Flora sett fra helikopter i 1990. Noen rester av Elmwood finnes på det bakerste neset
Landskap

Jackson hadde truffet Nansen i London i 1892 før Fram-ekspedisjonen dro av gårde, og han kjente derfor til Nansens planer om å drive over Polhavet. Det tok imidlertid litt tid etter at han møtte en skitten, langhåret, fillete villmann på isen utenfor Elmwood før han skjønte at dette var Nansen. Datoen var 17. juni 1896. Etter at de to hadde håndhilst og begynt å gå mot Elmwood sammen, gikk lyset plutselig opp for Jackson som, ifølge Nansen, «stansed [han] med ett, ved en tilfældig ytring fra mig, så mig stivt ind i ansigtet og sa hurtig: 'Arn't you Nansen?' – 'Yes, I am.' – Jackson: 'By Jove, I am glad to see you'».

Nansen og Johansen ble tatt hjertelig imot og oppvartet på det beste inntil Windward dukket opp igjen 26. juli med nye forsyninger. Båten tok Nansen og Johansen med seg tilbake til Norge. Nansen hadde planlagt at han og Johansen skulle padle sine slitne kajakker over havet til Svalbard, en reise som de ganske sikkert ikke hadde kommet levende fra. Det kan med andre ord sies at Jackson sannsynligvis reddet livet til nordmennene.

Da Jackson kom hjem etter ytterligere ett år med utforskning av øygruppen, ble han skuffet over to ting. For det første at ekspedisjonens strålende resultater fikk liten offisiell anerkjennelse siden den var privat og «utenfor systemet». I tillegg fikk han heller ikke særlig anerkjennelse for å ha reddet Nansen og Johansen. Han ga råd om utstyr, mat og mer til Scott før Scotts kommende antarktisekspedisjon, men ble ikke hørt i stor nok grad med hensyn til behovet for ferskt kjøtt, pelsklær og et tilstrekkelig antall gode hunder og ponnier.

Etter ekspedisjonen

Jackson var kaptein i den britiske hæren, og i 1899 tjenestegjorde han i Boerkrigen frem til 1902. Han deltok deretter i første verdenskrig som major. Etter krigen reiste han gjennom Sentral-Afrika for å jakte på storvilt. Etter returen til England ble han valgt som medlem av Folkeforbundets undersøkelseskommisjon om slaveri i Liberia i 1926–1930.

Jackson giftet seg, men fikk ingen barn. Han utga flere bøker om sine ekspedisjoner før han døde i London 13. mars 1938.

Utgivelser

  • The Great Frozen Land (Bolshaia Zemelskija Tundra). Narrative of a Winter Journey Across the Tundras and a Sojourn Among the Samoyads (1895)
  • Notes on the Samoyads of the Great Tundra (1895)
  • Three Years' Exploration in Franz Josef Land (1898)
  • A Thousand Days in the Arctic, to bind (1899)
  • The Lure of Unknown Lands; North Pole and Equator (1935)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg