Frantz Fanon

Frantz Fanon var en algerisk forfatter, lege (psykiater) og politiker.

Fanon ble født på Martinique, som den gang var en fransk koloni, og studerte medisin i Frankrike. Han arbeidet ved et sykehus i Algerie under første del av frigjøringskampen mot Frankrike og ble en av motstandsbevegelsens fremste talsmenn. I årene 1956–1960 arbeidet han ved den frie algeriske pressetjeneste i Tunisia.

I sin mest kjente bok, Les Damnés de la terre (1961, norsk oversettelse Jordens fordømte, 1967), med forord av Jean-Paul Sartre, hevder Fanon at de koloniserte folkene på en grunnleggende måte er blitt fremmede for sin egen kultur, og at kolonialismen og rasismen driver dem til å forakte sin egen bakgrunn og betrakte seg selv som jordens fordømte. Fanon peker på at erfaringene med kolonialismen er avgjørende for å forstå den intellektuelle utviklingen i det moderne Afrika. Hans skrifter har vært av stor betydning for radikale intellektuelle i den tredje verden. Av andre verker kan nevnes Peau noire, masques blancs (1952) og artikkelsamlingen Pour la révolution africaine (1964).