Rouget de Lisle chantant la Marseillaise
Marseillaisens forfatter, Claude-Joseph Rouget de Lisle, synger sangen for første gang i Strasbourg i 1792. Maleri fra 1849.

Frankrikes nasjonalsang er La Marseillaise, Marseillaisen, den kanskje mest berømte av alle nasjonalsanger. Den ble diktet under den franske revolusjon, og først antatt som nasjonalsang i 1795.

Sangen var opprinnelig marsjsang for den franske Rhin-armé, og ikke en revolusjonær kampsang. Den ble likevel raskt tatt i bruk som revolusjonssang, selv om forfatteren, Claude-Joseph Rouget de Lisle, var kongetro og senere nær ved å bli giljotinert til tonene av sin egen sang.

Sangen var på 1800-tallet i perioder forbudt, men fikk igjen offisiell status som nasjonalsang i 1879.

Opprinnelse

Opprinnelig var Marseillaisen en marsjsang for den franske Rhin-armé, diktet i Strasbourg natten til 26. april 1792 av ingeniørkaptein Claude-Joseph Rouget de Lisle. Tittelen var Chant de guerre pour l'armée du Rhin, og den var tilegnet armeens øverstkommanderende, den tyskfødte Nikolaus von Luckner. Men 25. juni 1792 ble den sunget på en bankett i Marseille, der den vakte slik begeistring at den ble trykt og utdelt til en bataljon av revolusjonære frivillige, som brakte den til Paris. Der fikk den navnet Chant des Marseillais og senere La Marseillaise, og bataljonen sang den under stormen på Tuileriene 10. august 1792. Snart ble den revolusjonssangen fremfor alle andre, og fra 1795 fikk den offisiell status som Frankrikes nasjonalsang.

Sangen var forbudt under keiser Napoleon 1, kongene Ludvig 18, Karl 10 og Ludvig Filip 1 (med unntak for en kort periode etter julirevolusjonen i 1830) og igjen under Napoleon 3, og fikk først tilbake sin offisielle status i 1879. Det var lenge tvil og uenighet om hvem som hadde laget melodien, men Rouget de Lisle er nå alminnelig anerkjent som opphavsmann også til den.

Tekst

Fransk tekst

Allons enfants de la Patrie, Le jour de gloire est arrivé! Contre nous de la tyrannie L'étendard sanglant est levé. (gjentas)

Entendez-vous dans les campagnes Mugir ces féroces soldats? Ils viennent jusque dans vos bras, Égorger vos fils, vos compagnes!

Aux armes, citoyens! Formez vos bataillons! Marchons, marchons! Qu'un sang impur Abreuve nos sillons!

Norsk oversettelse

Gå på, hver sønn av fedrelandet, den er kommet, befrielsens stund. Tyranniet løfter sin panne, ser du bannerets blodige bunn? (gjentas)

Hør de hylende skarer av treller, over markene herjer de frem. Gå imot dem, det står om ditt hjem! Det er hustru og barn som det gjelder.

Til kamp da, alle mann! Til kamp for hjem og land! Gå på, gå på, og slå det slag Som frir vårt land i dag!

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (7)

skrev Morten Seip

Hei igjen.-takk for tekst og oversettelse.Jeg ville nok ha lagt meg tettere opp til originalteksten i en artikkel i et leksikon.Dessuten mangler refrenget i originalen: Aux armes citoyens!osv..I et leksikon ville jeg nok også vært interessert i hele teksten.Jeg slår jo opp for å kunne "bruke" kunnskapene i en eller annen sammenheng. MvhMorten Seip

svarte Jon Gunnar Arntzen

Feilen i den franske teksten er nå rettet. Når det gjelder hvilken oversettelse en skal bruke, kan det være delte meninger; selv ville jeg nok foretrekke en "sangbar" versjon (egentlig en gjendiktning), som her, fremfor en ordrett oversettelse.<br />Vennlig hilsen<br />Jon Gunnar Arntzen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg