betegnelse brukt om samfunnsforskere og filosofer med tilknytning til Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main (grl. 1930), i Hitler-tiden drevet som Institute for Social Research i New York, etter krigen gjenåpnet i Frankfurt. Frankfurter-skolen legger vekt på systematisk, kritisk analyse av samfunnsfenomener, som søkes identifisert i forhold til den objektive mulighet at det er i samfunnets interesse å frigjøre seg i forhold til dem. Til skolens ledende navn hørte M. Horkheimer, H. Marcuse, T. Adorno og J. Habermas. Skolens betydning for studenturolighetene i slutten av 1960-årene gjorde den allment kjent.