Frank Robert var en norsk skuespiller, sanger og danser. Han var en av hovedkreftene på Nationaltheatret fra rundt 1960, og var dessuten en populær plateartist.
Frank Robert debuterte i 1939 på Carl Johan Teatret. Han var ansatt der til 1941, og deretter var han på Chat Noir i 1941–1944, på Centralteatret i 1944–1958, på Nationaltheatret i 1958–1962 og 1968–1988 og på Oslo Nye Teater i 1962–1968.
Han var stilsikker i musikaler og operetter, blant annet som Danilo i Den glade enke og Eisenstein i Flaggermusen, løytnant Cable i South Pacific og Pierrepont i Tips om å nå til topps av Frank Loesser. Frank Robert var en elegant revy- og lystspillkunstner på scenen og i den filmatiserte farsen Fjols til fjells (1957), og svært populær som Radioteatrets ustoppelige Dickie Dick Dickens.
På Nationaltheatret var han en av hovedkreftene i et svært bredt repertoar, fra realistiske roller som forhørsdommeren i Fjodor Dostojevskijs Raskolnikov til roller i Harold Pinters og Eugène Ionescos absurde drama. Blant hans betydeligste Ibsen-roller kan nevnes pastor Manders i Gengangere og Krogstad i Et dukkehjem. I August Strindbergs Kreditorer (Kritikerprisen 1974) og Åge Rønnings Kolbes reise viste han seg som en effektiv tolker av skremmende, iskalde skikkelser.
Særlig i femtiårene gjorde han et stort antall populære plateinnspillinger, blant annet Gresshoppen og valmuen (1953) og På sykkeltur (1956). Han gav også stemme til Ivo Caprinos Televimsen og Kjell Aukrusts Reodor Felgen.
Frank Robert var gift med Randi Brænne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.