O'Hara arbeidet både som kurator ved Museum of Modern Art og som kritiker for et kunstblad. Hans diktning er preget av det han selv kalte «personisme», hans eget motstykke til sober poetikk. I hans New York-dikt vrimler det nemlig av navn på gater, restauranter, personer, filmer, og dette skaper et svært direkte forhold mellom leser og tekst.
De tidligere diktene ble for det meste publisert av kunstgallerier, blant dem A City Winter (1952), Meditations in an Emergency (1956) og Lunch Poems (1964). O'Hara var en viktig inspirasjon bak den såkalte New York school of poets, der diktere som John Ashbery og Kenneth Koch figurerte.
Etter O'Haras plutselige død i 1966 ble både kjente og mer enn 500 inntil da upubliserte dikt samlet i Collected Poems (1971). Et utvalg av dem er oversatt til norsk av Jan Erik Vold med tittelen Solen Ute på Fire Island & Andre Dikt (1983).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.