fransk politiker (sosialist), president 1981–95. Utdannet jurist, aktiv i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Medlem av nasjonalforsamlingen 1946–59 og fra 1962, senator 1959–62. Innenriksminister 1954–55, justisminister 1956–57. I slutten av 1950-årene ble han en av lederne i den franske sosialistbevegelse og spilte en fremtredende rolle i opposisjonen mot de Gaulle; Mitterrand var hans motkandidat ved presidentvalget 1965 og tapte presidentvalget også 1969 og 1974, da han oppnådde 49,3 % av stemmene. Førstesekretær for sosialistpartiet 1971–81. Valgt til Frankrikes president 1981 og ble som den første president i den femte republikk gjenvalgt 1988. I perioden 1986–88 og 1993–95 hadde han en vanskelig konstitusjonell situasjon med konservativt flertall i nasjonalforsamlingen (cohabitation), der han fikk vist sine suverene taktiske og politiske evner.
Som president spilte han en betydelig rolle i arbeidet med integrasjonsprosessen i EF/EU. Mitterrand var i siste del av sin presidentperiode svekket av sykdom, men fullførte valgperioden. Han utg. bl.a. Le Coup d'état permanent (1964), Politique 1, 1938–77 (1977), Ici et maintenant (1980) og Politique 2, 1977–81 (1981). Hans memoarer ble utgitt posthumt 1996 (Mémoires interrompus).
Var gift med Danielle Mitterrand, som han møtte i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Paret fikk mellom 1945 og 1949 tre sønner, hvorav en døde i en alder av tre måneder.