François Mauriac

François Mauriac var en fransk forfatter og journalist. Han var en av 1900-tallets ledende katolske intellektuelle i Frankrike, og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1952.

Opprinnelig var Mauriac meget konservativ, men han utviklet seg mot en mer liberal holdning og var en av Charles de Gaulles nærmeste under andre verdenskrig. Etter krigen var han en innflytelsesrik politisk skribent som forsvarte demokratiet og republikken overfor ytterliggående katolikker. Han kjempet mot det han så som kirkens fornektelse av det seksuelle, og seksualitet spiller også en viktig rolle i romanene hans. Handlingen i disse foregår nesten alltid i traktene omkring Bordeaux, der skjebnedramaer utspiller seg i et strengt lukket, borgerlig miljø. Fremstillingen er stram og realistisk og tydelig påvirket av Sigmund Freuds psykoanalyse.

Mauriac ble anklaget for å skape ufrie skikkelser som verken fikk del i nåden eller mulighet til å vise personlig ansvar, men i Le Romancier et ses personnages (1933) studerte han hvordan romanskikkelsene har sitt eget liv uavhengig av forfatterens fulle kontroll.

Blant romanene kan nevnes Le Baiser au lépreux (1922), Génitrix (1923), Thérèse Desqueyroux (1927; filmatisert i 1962), Le Nœud de vipères (1932), La Fin de la nuit (1935) og Un Adolescent d'autrefois (1969). Han skrev også skuespill, essayer og erindringsbøker, blant annet Mémoires intérieurs (1959). En rekke av bøkene hans er oversatt til norsk.