fransk organist og komponist, kalt «le Grand», den mest berømte av en kjent musikerslekt. Organist i Saint-Gervais i Paris 1685, hofforganist hos Ludvig 14 1693. Som komponist sluttet han seg til den italienske melodiske stil som dominerte på hans tid (Corelli, Lully), og kombinerte den med fransk danserytmikk og den forsiringskunst som senere ble et kjennemerke på rokokko.
Av hans kirkemusikk kan nevnes to orgelmesser (1690), åndelige sanger og konserterende motetter. Han forente den italienske triosonate (Corelli) med den franske dansesuite: Les nations (1726). Utgav triosonatene Apothéose de Corelli (ca. 1722), og Apothéose de Lully (1725), som en hyllest til forbildene. Konserter (dansesuiter) med varierende instrumentasjon tilegnet Ludvig 14 (1722 og 1724, komponert 1714–15). I de fire bind Pièces de clavecin (1713–30) bygger Couperin videre på 1600-tallets luttmusikk, men varierer rekkefølgen og antallet av satser. Skrev den banebrytende læreboken L'Art de toucher le clavecin (2 bd., 1716–17).