Fra Angelico

italiensk maler, hans verdslige navn var Guido di Pietro, også kalt Beato Angelico og Giovanni da Fiesole. Han tilhører den florentinsk skole, og regnes som ungrenessansens fineste religiøse skildrer. I 1407 trådte han inn i Dominikanerordenen som broder Giovanni. Angelico, den engleaktige, ble gitt ham som tilnavn, og beato, salig, ble han erklært av den katolske kirke. Arbeidet en tid i Cortona (1414–18), vesentlig i Fiesole (1418–36), i Firenze (1436–46) og med enkelte avbrytelser i Roma (1445–55), hvor han døde. Han var visstnok elev av Lorenzo Monaco, og fortsatte Giottos og sienesernes kunst. Han har utført Linhandlernes madonna (1433, Uffiziene) og små billedtavler i San Marco-klosteret i Firenze. Hans hovedverk er utsmykningen av San Marco-klosteret, hvor cellene, gangene, kapittelsalen og refektoriet er dekket med hans fresker. Hans fremstillingsmåte var lyrisk og idealiserende, gjengivelse av trær, fjell naturtro. I enkelte av arbeidene sine bruker han renessansens nyvinninger på nyskapende måte, f.eks. linjeperspektiv i de åpne gravene i Dommedag, San Marco-klosteret. Andre viktige arbeider er Marias kroning i Uffiziene og i Louvre, Dommedag i akademiet i Firenze og i Berlin. Hans siste arbeid var veggbildene i Laurentius-kapellet i Vatikanpalasset i Roma, utført for pave Nikolaus 5, St. Stefanus' og St. Laurentius' liv og lidelser (1447–50).