Fourierloven er i fysikken en lov som beskriver sammenhengen mellom temperaturgradienter og forflytning av varme.

Faktaboks

Uttale
furjˈez –
Også kjent som

Fouriers lov (gammel betegnelse)

Når væske, gass eller faststoff utsettes for en temperaturforskjell, transporteres energi fra høy til lav temperatur, og man vil etter hvert se at temperaturforskjellene utlignes. Selv om man tidligere hadde studert dette fenomenet kvalitativt, kom et gjennombrudd med arbeidet til Joseph Fourier i tidsperioden 1804—1807. I sitt arbeid, som ble publisert noen år senere, formulerte han det vi i dag kaller Fourierloven.

Matematisk formulering

Fourierloven beskriver sammenhengen mellom varmefluks og temperaturgradient.

Varme per tid gjennom et tverrsnittsareal kalles gjerne varmefluks eller varmestrømtetthet, og har enhet W/m² der W står for watt og m for meter. Symbolet som representerer varmefluks varierer, men ofte brukes J. Fourierloven forteller at varmefluksen gjennom et tverrsnittsareal er proporsjonal med temperaturgradienten i materialet (ΔT/Δx) og gitt ved

\[J = -\kappa \frac{\Delta T}{\Delta x} \]

Minustegnet i ligningen forteller oss at varmen transporteres fra høy til lav temperatur når κ>0. Her er κ varmeledningsevnen, og er ofte angitt som en materialkonstant.

Gyldighet

Fourierloven beskriver ledning av varme, som må skilles fra andre transportfenomener som for eksempel konveksjon og varmestråling. Fourierloven er gyldig både for varmeledning i metaller, der elektroner står for mesteparten av varmetransporten, og i elektriske isolatorer, der gittervibrasjoner står for varmetransporten. Det er viktig å påpeke at Fourierloven er gyldig for de fleste materialer og temperaturgradienter man møter i hverdagen.

Imidlertid forutsetter Fourierloven at varmetransporten er diffus, som betyr at partiklene (elektroner eller fononer) som står for varmetransporten opplever hyppige kollisjoner på sin vei gjennom stoffet. Dersom partiklene ikke utsettes for slike kollisjoner, kalles varmetransporten ballistisk og Fourierloven kan være ugyldig. Ballistisk varmetransport finner blant annet sted i nanostrukturerte materialer med stor renhet. Fourierloven kan også være ugyldig dersom temperaturgradienten i et materiale er svært stor.

Eksempel på bruk av Fourierloven

Vi ønsker å regne ut varmefluksen gjennom et vindusglass som er Δx= 0,50 centimeter tykt. På den ene siden er temperaturen T1=293 K (20 °C), mens på den andre siden er den T2=263 K (–10 °C), slik at temperaturforskjellen er ΔT=T2-T1=–30 K. Varmeledningsevnen til glass er omtrent 0,760 W/mK. Bruker vi Fourierloven finner vi at varmefluksen er J=–0,760 W/mK * (–30 K)/0,0050m = 4,6 kW/m² fra høy til lav temperatur.

Luft har mye mindre varmeledningsevne enn glass, k=0,0237 W/mK, og brukes derfor ofte som isoleringsmateriale mellom to glassplater i vindusglass. For eksempel vil et 0,50 centimeter tykt lag med luft som utsettes for en temperaturforskjell ΔT=T2-T1=–30 K gi opphav til en varmefluks J=0,14 kW/m², som er 32 ganger mindre enn for glass med samme tykkelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg