Fotios

Fotios, bysantinsk geistlig, et av de viktigste navn i den bysantinske kirke, og helgen i den gresk-ortodokse kirke.

Fotios var patriark i Konstantinopel fra 858 til 867 og fra 877 til 886. Han hadde et beveget liv, ble avsatt, gjeninnsatt, jagd bort, ekskommunisert, til slutt forvist til et kloster i Armenia. Fotios bidrog til å gjøre filioque til et av de store stridspunkter mellom den latinske og den greske kristenhet. Han var aktiv innen misjon, og i hans tid som patriark ble bulgarerne kristnet.

Sin største betydning har han ellers fått ved sin litterære samlervirksomhet. Han gjenopplivet studier av den antikke filosofien i sitt privatakademi, og skriftene hans gir direkte etterretninger om en rekke gammelgreske verker som siden er forsvunnet. Bibliotheke inneholder utdrag fra 279 skrifter av antikke forfattere, med biografiske og estetiske notiser tilføyd. Hans Leksikon er sammenarbeidet av flere eldre greske ordbøker og rommer verdifullt språklig materiale. Han etterlot seg også teologiske skrifter og brev.