Fortunatus

Uttale
fortunˈatus
Etymologi
lat., 'den lykkelige'

tysk folkebok fra ca. 1450 som ble spredt over nesten hele Vest-Europa og ble svært populær. Hovedfiguren i boken, rikmannssønnen Fortunatus fra Kypros, eier en pengepung som aldri blir tom, og en ønskehatt som bringer ham dit han vil. Beretningen bygger antagelig på et eldre eventyr av orientalsk opprinnelse. Hans Sachs og andre tyske forfattere har behandlet stoffet dramatisk.